Avgangsstudentene på landskapsarkitektur kan mer enn å kaste kvist og kvast hist og pist. De finner også opp nye ord.

2008-04-16 Bildeserie (5 bilder)

UTSTILLING:- Returlandskap, sier Ane Hiorth Øverlie og smiler lurt.

Masterstudenten smaker på ordet og tar et trekk av sigaretten. Armene hennes har blitt en anelse blå der hun står utenfor utstillingslokalet ROM for kunst og arkitektur i Maridalsveien.

- Det ordet har vi faktisk funnet på helt selv.

Fem års studier i landskapsarkitektur kulminerer i denne kvelden. For ikke å glemme masteroppgaven, som har innleveringsfrist om et par uker. Men akkurat det tenker ikke Øverlie på akkurat nå. I kveld er hun arrangementets konferansier, og fokuserer først og fremst på talen hun straks skal avholde. Øverlie brakk ubeleilig nok kragebenet etter intens «landskapsarkitekturering» på Tryvann for noen uker siden og har på seg en overraskende kledelig, om ikke noe spesiell, ryggbandasje over festkjolen. Hun bedyrer imidlertid at skaden leges fint.

- Sånn er det å være landskapsarkitekt, sier hun lattermildt.

Eksperimentell ordlyd

Hvert år har avgangsstudentene på studieretning for landskapsarkitektur tradisjon for å arrangere en utstilling med egne arbeider. Utstillingskonseptene har variert, alt fra fremvisning av egne oppgaver fra studiet, til mer abstrakte temaer. Utstillingen viser en installasjon laget av studentene, i samarbeid med kurator Stefan Schröder. I tillegg er det en fotoutstilling med individuelle arbeider. Vårens utstilling er et samarbeid mellom avgangselevene fra Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås og Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, og har fått den originale tittelen «Returlandskap». Og selv om studentene eksperimenterer med nye ordlyder er de helt åpne for hvordan ordet faktisk skal tolkes. Universitetsprofiler som Sylfest Lomheim og Arild Pedersen er bare noen av de få som uttaler seg på video om ordets betydning i ROMs trappeoppgang.

Blyant, ferdigplen og gode intensjoner

I rekken av underfundige studieretninger har landskapsarkitektur en selvskreven plass. Nå er det ikke slik at Universitas kimser av fagets viktighet, men heller av funksjonen. For hva gjør egentlig en landskapsarkitekt? Designer buskas? I utstillingens pressemelding står følgende:

«Landskapet er våre omgivelser, der vi rusler, griner, bader, reiser, nyser og samtaler. Hvor enn du går, kan du være helt trygg på at det har vært en landskapsarkitekt der med blyant, ferdigplen og gode intensjoner.»

- Det meste landskapsarkitekter driver med handler egentlig om redefinering av eksisterende rom, i et landskap og et samfunn som er i evig utvikling, forklarer Øverlie.

- Kort sagt: Alt som ikke har med hus å gjøre, driver vi med, supplerer medstudent Stine Bitustøyl Askje.

Transformasjon og suksesjon

Tre dagers workshop har resultert i en utstilling med to fremtredende dimensjoner; transformasjon og suksesjon. Med transformasjon mener de aspirerende landskapsarkitektene områder som har gått fra å være rurale til å bli urbane. For å representere dette har studentene bygget en shantytown-lignende konstruksjon i ROMs første etasje, nærmere bestemt et sammensurium av kinesiske fruktesker og diverse plankebiter. Japansk enkelhet i form av nakne bjørkestammer har blitt fusjonert med norsk granbar i den minimale bakgården. Resultatet er en slags hybridifisert vinterhage. Dette er elevenes svar på suksesjon, der naturen igjen har tatt over landskapet.

Grønne nerder

- Vi vil vise at landskapsarkitekter er mer enn grønne nerder som kan annet enn å kaste kvist og kvast hist og pist, sier Øverlies med-konferansier, Rolf Erik Poppe til de mange oppmøtte.

Publikum jubler.

- Og husk å se inne på toalettet! Der finner man en helt egen tolkning av ordet «retur», sier Øverlie.

Inne på do er det et bjørketre. Øverlie forklarer smilende etter endt tale:

- Vel, vi er jo ikke kunstnere. Vi er landskapsarkitekter.

Returlandskap, avgangsutstillingen 2008, er åpen for publikum frem til 27. april på ROM.

Thea Urdal • Ketil Blom (foto)