Fiolinist blir jazz–doktor
– Det er et paradoks at en fiolinist tar doktorgrad i jazz, innrømmer Stig Roar Wigestrand.
SWING IT: Stig Roar Wigestrand er norges første doktor i praktisk jazz.
– Fiolin er kanskje det instrumentet som mer enn noe annet er fanget i den klassiske sjangeren. Det at jeg har tilegnet meg andre måter å forstå instrumentet mitt på, har økt min kunstneriske innsikt, hevder Wigestrand.
Han er Norges første til å ta en utøvende doktorgrad i jazz. Problemstillingene han har jobbet med er knyttet til idiomatisk jazzutøvelse på fiolin. Blandingen av teori og praksis i doktorgraden har i følge Wigestrand selv styrket ham som utøvende musiker.
– Mange musikere føler det som forstyrrende å blande inn teori, man vil jo helst spille mest mulig, men jeg føler det som en styrke. Jeg viser empirisk at jeg har forandret og utviklet meg som musiker gjennom dette prosjektet, sier Wigestrand.
I oppgaven, som er skrevet innen feltet jazz og improvisasjon påstår Wigestrand blant annet at klassisk skolering kan hemme, og etter hvert også ødelegge fiolinisters muligheter til å lære seg å improvisere og prøve ut andre sjangre enn klassisk.
– Musikk er som narkotika
Selv om Wigestrand er den første i landet med utøvende doktorgrad i jazz, har han ikke fått noe jobbtilbud fra Norges musikkhøgskole. Per i dag er det heller ingen ledige stillinger å søke på, til tross for at retningen jazz og improvisasjon øker i popularitet blant studenter.
– Denne type doktorgrad er fortsatt ganske uvanlig i Norge. Universitetene og høgskolene må bli klar over at det finnes personer som kan jobbe både praktisk og teoretisk på dette nivået, mener Wigestrand.
Også relasjonen mellom Wigestrand og samarbeidspartnere i teoretiker– og musikermiljøene har vært preget av skepsis etter doktorgraden.
– Personer med en teoretisk og utøvende doktorgrad havner mellom to stoler. Teoretikere ser på meg som musiker og musikere ser på meg som en teoretiker, inntil vi spiller sammen, forklarer Wigestrand.
Men selv om han for øyeblikket har satt musikkforskningen på pause, og jobber med atferdsforskning ved Høyskolen i Stavanger, er han fortsatt aktiv på den utøvende siden og er stadig ute og spiller.
– Musikken er som narkotika, når du er hekta klarer du ikke å stoppe, avslutter Wigestrand.
