Annonse

annonser i Universitas

Klikk

Hvordan klarer Universitetet i Oslo sine nettsider å holde så mye skjult, men samtidig levne så lite til fantasien?

- Det som virkelig svir, er hvordan siden totalt mislykkes i å svare på utfordringen reklamen stiller.

Så var det den desperate tiden på året igjen, hvor våre T-banestasjoner plastres opp og ned med Universitetet i Oslo (UiO) sine anstrengte forsøk på en livlig og artig informasjonskampanje. Hvor enn vi går avkreves det svar på «stenstrømske» spørsmål av typen «Er dumt verre enn galt?», og vi blir fortalt at vi må «forstå tiden vi lever i om vi ønsker å forme framtiden vår». Stem UiO.

Dette er dristige utfordringer. Potensielle søkere, enten de allerede er på sporet av hva de vil eller er forvirret, står igjen på de impotente slagords holdeplass og blir forlatt med en anbefaling om å gå inn på uio.no. Slik skal de forstå mer av utfordringene og mulighetene sine. Men sannheten er dessverre at du er bedre stilt om du er så heldig å finne en av de gode, gamle studiekatalogene og får en stakkar på infosenteret til å justere datoer og frister for deg.

Nettrøbbel er et kjent refreng for alle som har gått på UiO i bredbåndets tidsalder. Du kan nesten ikke regne deg som ordentlig student før du har sittet foran studweb med store øyne og ropt «hva pokker skjedde med studiene mine nå?» minst tre ganger. Som prøvekaniner for alskens sadopedagogiske byks på classfronter, og lovlig seine beskjeder på emnesidene om at foreleseren melder forfall, har vi utviklet nokså hard hud mot UiOs anarkistiske innfallsvinkel til informasjonssamfunnet. Men for denne vårens nettsosialiserte studentspirer frykter jeg at et besøk til siden er en nokså avskrekkende opplevelse.

Det som er mest slående, er at nettstedet visuelt sett har så godt som ingenting til felles med reklamekampanjen. «Universitetet i Oslo» er skrevet svart på beige i stedet for hvitt på rødt, ingen av slagordene er gjentatt eller referert til noe sted og du kan bare drømme om å få se en reklamesnutt. Men det er nå så. Det som virkelig svir, er hvordan siden totalt mislykkes i å svare på utfordringen reklamen stiller. Her finnes ingen hint om hvorfor studiene er så fordømt viktige eller hva som kreves av morgendagens studenter. Hedersplassen vies en liten liste interne nyheter, mens linken til studietilbudene er stua vekk på webdesignens ekvivalent til en vaklevoren Billyhylle midt på siden. Verst av alt er behandlingen av Get REAL. Linken til universitetets storsatsning på realfag dingler nederst i venstre hjørne som en ynkelig Myspace-prop.

BI har nettopp lansert fremtidstesten.no, en fjollete men ålreit sak, hvor du spår fremtiden til deg selv og flere av dine nærmeste venner. UiO trenger på ingen måte å gå så langt i påfunnene sine, men det hadde vært fint om de anstrengte seg litt mer for å fremstå som fremtidsrettede forvaltere av kunnskap og potensial. Til syvende og sist signaliserer nettsiden skuffende lite fantasi i formidlingen sin, både av studietilbud og forskning. Og da hjelper det ikke med hårete bilringer og barn med maskingevær rundt omkring i bybildet. Når høstens søknadsfrist nærmer seg burde UiO sløyfe gavepakka til ClearChannel og heller investere i litt godt, gammaldags nettvett.

4 kommentarer

Jaa

Jeg kunne virkelig ikke vært mer enig i denne artikkelen. Håper de nye nettsidene kommer fort som fy, for jeg som student er faktisk flau over hvordan de for tiden ser ut: Den grusomme, beige fargen, de døde lenkene, det generelt umoderne utseendet, hvordan designet varierer fra institutt til institutt, alle emnesidene til emner som ikke finnes lengre, alle skrivefeilene osv. Grøss.

Odin Omdal Hørthe

So lengje ein hev søkjefunksjon so finn eg godt fram på UiO sine sidor. Dessutan synest eg ikkje dei er so forferdelege - men semantikk og struktur står meg nært til hjarta; so ein skal lett kunna navigera sidone berre med ein skjermlesar.

NN

Hvor mange sider rommer egentlig UIO domenet?!

Jeg har mistanke om at det er svært,svært mange.

Personlig har jeg alltid tenkt at særlig hovedsiden ikke er UIO verdig, men sidene til UIB og NTNU er ikke særlig mye skarpere de heller, så jeg vet ikke.

Både Studentweb og Classfronter og Mine Studier fungerer fint synes jeg, men er man 18 år er en papirkatalog bedre førstegangsmøte med UIO enn hjemmesidene.

Jaa

Jeg synes i alle fall Universitetet i Bergen sine sider ser mer profesjonelle ut enn UiO sine. Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger og UMB i Ås har også gode design, men om sidene er mer brukervennlige vet jeg ikke. Studweb er jeg enig i at fungerer helt fint, men den er jo også felles for flere universiteter og høgskoler.

Er også enig i at hovedsiden ikke er verdig universitetet, men det nye oppsettet på studietilbudssiden (med de røde boksene i høyremargen) ser bedre ut nå, synes jeg. Generelt burde det gjøres noe med menyfeltet øverst (fargene og hele oppsettet), det burde bli klarere avgrensning mellom de vertikale margene rundt omkring, og en burde også få en mer helhetlig bruk av farger og illustrasjoner. Se f.eks. bildene på hjemmesiden til de ulike studieprogrammene. Enkelte er helt motbydelige Paint-liknende kreasjoner, mens andre er aldeles fortreffelige fotografier.

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i kultur

Pensumekspressen

To dager til eksamen? Slapp av. Universitas hjelper deg!

Studium: Musikkpedagogikk Hvor: Norges musikkhøyskole Oppgave: Arbeidslivskompetanse. En kvalitativ studie om syn på arbeidslivskompetanse innen høyere musikkutdanning med fokus på jazz og rytmisk utøving

Taus kunnskap

Silje Ræstad Karlsen mener musikkstudenter ikke får nok hjelp til å klare seg etter studiene. Musikerne bør se til BI for hjelp.

Vil ikke skifte takt

Gøte Strindler fikk i forrige uke jobben som ny Radio Nova-redaktør. Han satser på å underholde tyske trailersjåfører også til neste år.

Skrevet, sensurert, arkivert – og glemt

Selv om masteroppgaver kan være en god kilde til kunnskap, er det veldig få som leser dem. Det ønsker blant andre Manifest Analyse å gjøre noe med.

Formidlingsproblemet

Forskere og journalister har noe å lære av narkolangere, mener BBC-journalist og genetikk-ekspert Adam Rutherford.

Ute av Blitzregnet

Brannbomber kastet av nynazister og store gateslag er ikke lenger hverdagskost. Når Blitz feirer 30 år er det gatefest med vegetariske grillspyd som står på menyen.

Det hjemløse argumentet

Ekspertene forteller oss hva som er rett og galt. Er det plass til argumentasjon mellom påstandene?

STUDIUM: Peace and conflict studies (Pecos) HVOR: Samfunnsvitenskapelig fakultet, Universitetet i Oslo OPPGAVE: De libyske opprørerne: Med medier som våpen

Mellom mot og militser

I Libya organiserte hundrevis av frivillige seg, og brukte mediene som våpen i kamp mot Gaddafi. Amund Bakke Foss dro til Benghazi for å forske på mediestrategene.

–Ekspertveldet er et demokratisk problem

I det som av noen omtales som et sirkus, av andre som en oppvisning i journalistikk på sitt beste, spiller ekspertene en viktigere rolle enn noen gang.

¡Viva la Revolución!

Immortal Technique var nær ved å fullføre college – hadde han bare ikke havnet i fengsel. Konsertene hans er kjent for å være halvt hiphop-show og halvt politikkforelesning.


Flere saker fra kultur »