Klikk

Hvordan klarer Universitetet i Oslo sine nettsider å holde så mye skjult, men samtidig levne så lite til fantasien?

Publisert Sist oppdatert

Så var det den desperate tiden på året igjen, hvor våre T-banestasjoner plastres opp og ned med Universitetet i Oslo (UiO) sine anstrengte forsøk på en livlig og artig informasjonskampanje. Hvor enn vi går avkreves det svar på «stenstrømske» spørsmål av typen «Er dumt verre enn galt?», og vi blir fortalt at vi må «forstå tiden vi lever i om vi ønsker å forme framtiden vår». Stem UiO.

Dette er dristige utfordringer. Potensielle søkere, enten de allerede er på sporet av hva de vil eller er forvirret, står igjen på de impotente slagords holdeplass og blir forlatt med en anbefaling om å gå inn på uio.no. Slik skal de forstå mer av utfordringene og mulighetene sine. Men sannheten er dessverre at du er bedre stilt om du er så heldig å finne en av de gode, gamle studiekatalogene og får en stakkar på infosenteret til å justere datoer og frister for deg.

Nettrøbbel er et kjent refreng for alle som har gått på UiO i bredbåndets tidsalder. Du kan nesten ikke regne deg som ordentlig student før du har sittet foran studweb med store øyne og ropt «hva pokker skjedde med studiene mine nå?» minst tre ganger. Som prøvekaniner for alskens sadopedagogiske byks på classfronter, og lovlig seine beskjeder på emnesidene om at foreleseren melder forfall, har vi utviklet nokså hard hud mot UiOs anarkistiske innfallsvinkel til informasjonssamfunnet. Men for denne vårens nettsosialiserte studentspirer frykter jeg at et besøk til siden er en nokså avskrekkende opplevelse.

- Det som virkelig svir, er hvordan siden totalt mislykkes i å svare på utfordringen reklamen stiller.

Det som er mest slående, er at nettstedet visuelt sett har så godt som ingenting til felles med reklamekampanjen. «Universitetet i Oslo» er skrevet svart på beige i stedet for hvitt på rødt, ingen av slagordene er gjentatt eller referert til noe sted og du kan bare drømme om å få se en reklamesnutt. Men det er nå så. Det som virkelig svir, er hvordan siden totalt mislykkes i å svare på utfordringen reklamen stiller. Her finnes ingen hint om hvorfor studiene er så fordømt viktige eller hva som kreves av morgendagens studenter. Hedersplassen vies en liten liste interne nyheter, mens linken til studietilbudene er stua vekk på webdesignens ekvivalent til en vaklevoren Billyhylle midt på siden. Verst av alt er behandlingen av Get REAL. Linken til universitetets storsatsning på realfag dingler nederst i venstre hjørne som en ynkelig Myspace-prop.

BI har nettopp lansert fremtidstesten.no, en fjollete men ålreit sak, hvor du spår fremtiden til deg selv og flere av dine nærmeste venner. UiO trenger på ingen måte å gå så langt i påfunnene sine, men det hadde vært fint om de anstrengte seg litt mer for å fremstå som fremtidsrettede forvaltere av kunnskap og potensial. Til syvende og sist signaliserer nettsiden skuffende lite fantasi i formidlingen sin, både av studietilbud og forskning. Og da hjelper det ikke med hårete bilringer og barn med maskingevær rundt omkring i bybildet. Når høstens søknadsfrist nærmer seg burde UiO sløyfe gavepakka til ClearChannel og heller investere i litt godt, gammaldags nettvett.

Powered by Labrador CMS