Samfundets røtter

– Vi har en visjon om å arrangere ukentlige debatter i Storsalen på Chateau Neuf slik man hadde på søttitallet, sier leder i Rød front/Demo Camilla Bakken Øvald.

Hver onsdag fremover skal det disputeres og debatteres, foreløpig på Klubbscenen i Chateau Neufs mørke kjeller. Rød Front/Demo har sammen med deres politiske motstandere den fridemokratiske studentforeningen Fristud tatt initiativ til oppstarten av konseptet «Onsdagsdebatten» ved Det Norske Studentersamfund (DNS).

– Kanskje kan Studentersamfundet bli et pustehull for akademisk debatt i en alt for tabloidisert offentlighet, sier leder i Fristud Bent Johan Mosfjell.

Med seg på laget har Mosfjell og Øvald også fått Blindern natur og ungdom og Den konservative studentforening.

– Studentersamfundet har problemer med å bli oppfattet som et seriøst sted for politisk diskusjon. Man har vært dyktige på kultur, men ikke på debatt. Mange har sett på Samfundets medlemmer som forvokst russ som lager gallamiddager for seg selv, sier Øvald.

Dette vil hun og Mosfjell gjøre noe med. I løpet av våren skal de fire foreningene arrangere i alt fem debatter.

Fengslende tradisjon

Studentersamfundet har historie og tradisjoner å ivareta. Helt siden etableringen av DNS i 1813 har Samfundet vært viktig i den offentlige debatt. Og debattene har vært intense.

«De anspente, lyse ansiktene i den mørke salen, røken, talerstolen, aktørene, men først og fremst samspillet, kampen, brytningen, replikkene, hvis innhold skar som lysblink. Det var politisk debatt som foregikk, emnet var i seg selv ikke vesentlig, og jeg hadde i og for seg ingen rede på det. Men allikevel, hvilken åpenbarelse.»

Dette skriver tidligere helsedirektør Karl Evang om sitt første møte med Studentersamfundet i jubileumsboken

Det norske studentersamfund gjennom 150 år fra 1963.

Evang er ikke den første som begynte sin karriere i offentligheten i Det norske studentersamfund. Både Bjørnstjerne Bjørnson og Eilert Sundt har gjort det samme før han. Senere har også Arne Treholt og Jens Stoltenberg hevet stemmen fra Samfundets talerstol.

Evang startet imidlertid sin karriere på en måte som er i tråd med Samfundets tradisjoner som samlingsplass for politisk engasjerte studenter. Han var talsmann for den radikale Mot dag-gruppen da de tok makten ved DNS tidlig på trettitallet. Da han ble foreslått som formannskandidat, satt han i arresten for å ha nektet å avtjene militærtjeneste.

Klassekamp

Erik Solheim, som var aktiv i Studentersamfundet fra 1975 til 1980, sier det er liten tvil om at venstrekrefter hadde hegemoniet også på søttitallet. Det gikk ifølge Solheim sport i å gjøre alt til klassekamp.

– Maten på Frederikke kunne bli et klassespørsmål, fortalte Solheim til Universitas i fjor.

Solheim fikk god trening på talerstolen i kampen om kontroll over Studentersamfunnet.

– Vi trodde resten av samfunnet skalv når resultatene fra studentvalgene ble kunngjort. Det ser ikke ut som studentpolitikerne er av samme oppfatning i dag, uttaler Solheim.

Tidligere redaktør i Klassekampen, Sigurd Allern, var også aktiv i Studentersamfunnet på søttitallet. Allern og Solheim støtte sammen i debatt mer enn en gang. Striden den gang stod først og fremst mellom marxist-leninistene i Rød front og mer moderate venstregrupperinger.

I 1973 hadde ml-erne makten. I Studentersamfundets program for vårsemesteret dette året skrives det: «Enhet i kampen mot monopolkapitalismen, enhet i kampen mot imperialismen, enhet i kampen for DNS i folkets tjeneste».

Rødt og blått

Tidligere var vervene i Studentersamfundets styre politiske, og man ble valgt på et politisk program. Konservative studentforeninger har ved uttallige anledninger braket sammen med venstreradikale grupperinger på Studentersamfundets talerstol i kampen om makten.

– Gjennom Studentersamfundets historie er talerstolen vår blitt malt i vekselsvis rødt og blått, avhengig av hvem som har sittet med makten, forteller Mosfjell.

På generalforsamlingen i DNS i 1974 sies det at mange tusen hadde trukket ned til Chateau Neuf. I tillegg skal seansen ha blitt overført direkte til flere auditorier på Blindern.

Mange har beskyldt Rød front og den ekstreme politiseringen av Studentersamfundet for at aktiviteten dalte på åtti- og nittitallet. Det ble lenge referert fra Studentersamfundets lørdagsdebatter i landets aviser. En gang i begynnelsen av åttiåra sluttet man imidlertid med dette.

Studentersamfundets historie er myteomspunnet. Det heter seg blant annet at Rød front sendte penger til Pol Pot en gang i løpet av søttitallet, og dette i et slikt omfang at Samfundets endte i økonomisk ruin.

Lilla

Mange er lei av at søttitallet alltid trekkes frem som Studentersamfundets storhetstid. Det var også dårlige sider ved aktiviteten på søttitallet.

– Folk var dogmatiske og lite åpne for nye perspektiver. Jeg tror vi skal klare bedre debatter i fremtiden enn vi hadde i fortiden. Vi tar sikte på å være mer varierte og saklige, sier Mosfjell.

– Hva skiller situasjonen i dag fra den på søttitallet?

– AKP er borte fra scenen. Dagens Rød Front/Demo har ingenting med AKP-ml og søttitallets Rød Front å gjøre. Verken sosialdemokratene eller de moderate er særlig aktive i dag. Det er mindre aktivitet i de politiske organisasjonene, noe som gjør at vi er litt i samme situasjon alle sammen. Da er det lettere finne noe felles å samarbeide om, sier Øvald.

– Talerstolen er sort i dag, og ganske slitt, men vi har snakket om å male den, sier Mosfjell.

I hvilken farge da?

– Kanskje lilla, svarer Mosfjell.

Hver onsdag klokken 19.00 på Klubbscenen Chateau Neuf

7. mars inviterer DKSF til debatt om «Attac».

14. mars inviterer Fristud til debatt om «Teknovitenskaplige

kulturer»

21. mars inviterer Rød front til debatt om «Nye Nato

På talerstolen gestikulerer Håvard Øvregård.