• Om 15 år er halvparten av professorene ved Universitetet i Oslo gått av med pensjon. Samtidig er det ventet en studentboom fram mot 2015.
• Kunnskapsdepartementet er i gang med en stortingsmelding om problemet. - Dårlige politiske valg vil kunne rasere hele velferdsstaten, advarer lederen i Forskerforbundet.

2008-02-20

ELDREBØLGE: Grått hår er ikke uvanlig å se ved Universitetet i Oslo (UiO), men de siste årene har andelen i denne kategorien vokst. I tillegg har manglende satsing på forskning fra myndighetene satt enda flere grå hår i hodet på en rekke fremtredende personer i forskningsnorge. I flere tiår har skiftende regjeringer alle fått høre at satsingen er for lav, og målet om at forskning og utvikling skal utgjøre 3 prosent av BNP innen 2020, får følge av en økende bekymring for hva som skjer når halvparten av UiOs professorer går av med pensjon i løpet av en kortere periode. Men nå skal myndighetene ta grep.

- Hvis det ikke skjer et løft får vi en kritisk situasjon, sier Jens Revold, statssekretær i Kunnskapsdepartementet (KD).

De kommer senere i år med en stortingsmelding om rekruttering til forskning.

- Vi planlegger en offensiv satsing mot flere forskerrekrutter, som skal føre til flere professorer i fremtiden. Det er flere stipendiatstillinger i vente. Vi ønsker også at det skal ha høyere status å være ansatt ved universitetet, sier Revold.

Stipendiatstillingene er etterlengtede. NIFU STEP har beregnet at Norge trenger 520 nye stipendiatstillinger årlig, og tildelingene har gått i rykk og napp. I fjor ble det tildelt 350 stillinger, året før var tallet null.

Historien gjentar seg

Problematikken er riktignok ikke helt ny ettersom UiO aldri har hatt en jevn utskiftning av vitenskapelig personale. Frederik Thue er universitetshistoriker, og kan fortelle at generasjonsskifter har kommet med 40 års spenn.

- I perioden 1911-1920 var det mange ansettelser. Så kom en 40-årsperiode med lite rekruttering, før man på 60-tallet fikk den største ekspansjonen i universitetshistorien. Nå snakker vi om en erstatning av professorer som har vært i akademia i lang tid, sier han. Thue påpeker at det ligger en utfordring i det at den forestående utskiftningen også leder til at mye erfaring forsvinner samtidig.

I tillegg til at mange går av med pensjon de neste årene, er det ventet en studentboom mot 2015. Dette bekymrer Bjarne Hodne, leder i Forskerforbundet.

- Forskningsmiljøet ønsker også generelt større kontakt med utlandet, blant annet gjennom flere utenlandsstudenter. Flere studenter kan ikke møtes med færre lærere, sier han.

Snittalder: 60 år

Det utdanningsvitenskapelige fakultet (UV) har den høyeste snittalderen for professorer ved UiO. Den er på over 60 år! Solveig-Alma Halaas Lyster er prodekan for forskning på UV. Hun forteller at fakultetet har en samlet avgang på 37 prosent fram til 2015, ifølge årsrapporten for 2006.

- Vi har bare noen få år til å omstille oss på, sier Lyster.

Hun sier fakultetet ønsker flere post.doc stillinger for å holde på stipendiatene som gjør seg ferdige med avhandlingen sin.

- Spørsmålet er hvordan vi skal klare å gi dem et tilbud til det blir ledige professorstillinger. Vi prøver å tenke strategisk, og sikre oss erstatninger for dem som går av, først og fremst på prioriterte fagområder, sier hun.

Budsjetter styrer

Rektor ved UiO, Geir Ellingsrud, mener på sin side at situasjonen ikke er så dramatisk som mange vil ha det til, men ønsker seg likevel en yngre stab.

- Ved UiO er vel om lag seksti prosent av professorene over femtifem år gamle, det varierer fra fakultet til fakultet. Men det er helt klart en overvekt av eldre professorer. Vi skulle gjerne hatt en yngre stab, sier Ellingsrud, som tror årsaken er budsjettrelatert.

- Det første man gjør når man har stramme budsjetter, er å slutte å ansette folk. Det er nesten det eneste man kan gjøre, sier han.

Universitetshistoriker Thue tror også det er en frykt hos de bevilgende myndigheter for at noen fagfelt er urimelig store, og utdyper:

- De fagfeltene som var store på 60-tallet, for eksempel språkfagene på HF og enkelte naturvitenskapelige fag, er ikke så store nå. Andre fag har kommet til og er i vinden med høye søkertall, uten at de har fått samme stillingsvekst som på 60-tallet og uten at de andre fagfeltene har mistet stillinger i særlig grad. Det skaper nok tvil om hva et generasjonsskifte vil bringe, sier han.

- Kan rasere velferdsstaten

Hodne sier hans optimisme i saken er knyttet til at dette er et åpenbart problem.

- Hvis samfunnet skal gå videre er det kun én ting å gjøre, og det er å gi studentene større ressurser.

Han mener også at samfunnet må ha gode fagtilbud og forskningsbasert utdannelse slik at det kan skapes verdier for fremtiden, for å kunne kompensere for oljeinntektene.

- Med dårlige politiske valg ville dette kunne rasere hele velferdstaten, med ringvirkninger langt utover sektoren. Den sjansen nekter jeg å tro at noen er villige til å ta, sier Hodne.

Thue mener dette er spennende tider i et universitetshistorisk perspektiv, og at situasjonen kan ses på som en gylden mulighet til endring i universitetssektoren.

- Men dersom man ser på dette som en mulighet til å spare og slanke kan det bli demoraliserende når man har snakket så mye om forskerrekruttering, sier han.

Revold i KD vil ikke si noe om når stortingsmeldingen er klar, men håper den vil bli sendt til vurdering før sommeren.

Ellen Munden Paalgard • Tone C. S. Thorgrimsen • Anders Nordmo Kvammen (illustrasjon) • Jo Straube (foto)