Annonse

Studere på Svalbard?

Blant Wi-Fi-dyr og GSM-bobler

Designstudent Ingeborg M.D. Thomas har fantasert frem en flora av aggressive bluetooth-dyr og pulserende RFID-vesener. Det har vakt internasjonal oppmerksomhet.

Bildeserie (5 bilder)

OVERALT: Hver dag er både Ingeborg M.D. Thomas og vi andre omgitt av elektromagnetiske bølger fra både WiFi, GSM og andre ting. Nå har Ingeborg visualisert disse bølgene som fiktive livsformer.

DMB: Slik ser Ingeborg for seg bølgene fra DMB, eller Digital Multimedia Broadcasting.

TRE MASTER: Denne visualiseringen av GSM er basert på de tre mastene som må til for å få optimal dekning.

FIKTIV FAUNA: Målet har vært å skape en fantasifauna av de forskjellige elektromagnetiske livsformene. Her ser vi et Wi-Fi-felt.

TRYKFØLSOM: Slik har RFID-bølgene blitt seende ut. RFID er en chip uten egen energi, men når den kommer innen rekkevidde av en leser mottar den akkurat nok energi til å aktiveres.

Overalt rundt oss finnes elektromagnetiske felt og bølger, alt fra radiofrekvenser til wi-fi-nettverk. For eksempel formidles P4s voksenpop tvers gjennom kroppen din, enten du vil eller ikke. Eller, du berøres av gigabytes med elektronisk informasjon, nuller og ett-tall, som svirrer gjennom lufta.

Basert på grundig research har industridesignstudenten Ingeborg Marie Dehs Thomas ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) visualisert seks elektromagnetiske felttyper. Ikke som uhåndgripelige abstrakte lysshow, men som tegninger av fiktive livsformer. Prosjektet heter «The bubbles of radio», og er en del av RFID-forskningsprosjektet Touch.

Ubevisst personifisering

Tegningene til Thomas fører en nærmest tilbake til naturfagssalen, full av mikroskoper med knøttsmå tøffeldyr og andre bittesmå encellede livsformer under lupen.

- Ideen kom da jeg prøvde å lære meg spesifikasjonene på de forskjellige feltene utenat. Ubevisst ga jeg dem personligheter, og dermed også form, uttrykk og oppførselsmønster. For eksempel gjør bluetooth at man kan hacke seg inn på mobilen, så den er mer aggressiv, forklarer hun mens hun peker ut en skummel piggete organisme.

Et annet eksempel er GSM. At dette feltet ble tre bobler, kom som resultat av de tre mastene nettverket trenger for å oppnå best mulig signal.

Skapte egen flora

Da Thomas skulle samle sammen de elektromagnetiske skapningene sine i en oversikt føltes det naturlig for henne å sette dem i et slags oppslagsverk som kunne bli en flora. Etter å ha trykket opp bildene sammen med fakta om feltene og med mønstre for å symbolisere dem, plasserte hun dem i et gammelt naturvitenskapelig oppslagsverk fra 50-tallet, av den typen du ellers bare finner på skoler som virkelig sliter med økonomien.

- Det er litt viktig at boka ser gammel og overbevisende ut, det er en viktig del av designyrket. Man formidler opplevelser ved noe vi kaller «evidencing». Man skaper et bevis på et produkt eller en tjeneste som ikke eksisterer ennå ved å gi opplevelsen av det produktet eller tjenesten.

Blir blogget

Den originale ideen hennes får nå internasjonal oppmerksomhet. Blant mye annet er hun entusiastisk omtalt på en av teknologinettstedet Wireds blogger. Det eneste som mangler nå er at Cory Doctorow roser henne opp i skyene på den populære bloggen BoingBoing.

- Hvordan føles det å få denne oppmerksomheten?

- Helt fantastisk, det er et stort kick. Det spredte seg ved at læreren min, Timo Arnal, syntes dette var interessant og sendte det videre. Han har et stort nettverk.

- Dette er ikke blitt gjort før?

- De sier så. Mye er blitt gjort mellom kunst og teknologi, men ikke denne tørrvitenskapelige nedskrivingen.

Til tross for at Thomas ser en klar kunstkobling i arbeidet sitt, ser hun ikke på seg selv som kunstner.

- Men jeg interesserer meg veldig for «critical design», som er en designretning som heller enn å skulle lage funksjonelle produkter, tar for seg spørsmål som ikke diskuteres. Det pusher grensene for design og får i gang diskusjoner og debatter om gråsoneområder.

Mer enn kunst

Thomas håper nå at det kan ligge mer i «The bubbles of radio» enn bare kunst.

- Det er hyggelig at folk synes formene er fine og gøy og sånt, men jeg håper det kan stimulere til mer diskusjon og en annen opplevelse av teknologien rundt oss. Det er mye motstand mot nye teknologier, men ved å avmystifisere kan man kanskje ufarliggjøre dem litt, eller bringe det nærmere så folk kan forholde seg til dem.

Etter den positive responsen er Thomas inspirert til å ta prosjektet videre, og det finnes mye hun ikke har visualisert enda.

- Ta for eksempel de varierende mengdene digital informasjon som går gjennom lufta. Hvordan påvirker det oss? Det er en ny verden, som vi ikke helt har kontroll over, men som er veldig spennende.

Annonse

Ingen kommentarer

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i kultur

Studentersamfundet:

Har mistet store kunstverdier

Bak Det Norske Studentersamfunds imponerende kunstsamling, skjuler det seg fortellinger om politianmeldelser, svindyre tyverier, Pol Pot og uansvarlighet.

Piker, sprit og klosterliv

Det er lenge siden kvinner og nordlendinger ble diskriminert på boligmarkedet. Men tradisjonen med å tilby dem egne studenthjem lever videre.

Kulturkommentar:

Hva ler dere av?

Overfladisk humor har inntatt alle samfunnets sektorer. Selv Nathionalteatret har bukket under for mannen i gatas trang til konstant underholdning.

Gamification brukes på stadig flere områder. Hvor går grensen for spillmentalitet?

Når krig blir underholdning

– Det er et veldig tynt skille mellom det å få poeng for å drepe i et dataspill, og det å trykke på knappen som faktisk dreper, mener dokumentarfilmskaper Tonje Hessen Schei.

Frykter uempatiske jurister

Kun tre av 300 studiepoeng i jus er etikk. Det kan gjøre juristene mindre empatiske, mener dekan Hans Petter Graver.

– UiO bør finansiere kontorplasser

Oppussingen av Sophus Bugges og Niels Treschows hus kan føre til at masterstudenter mister sine faste lesesalsplasser. UiO bør betale for kontorplasser, mener student.

Er mobbing egentlig noe gøy når alle er med på leken?

Krenk macht frei

Kunsten å skape enighet

Forrige torsdag ble muligheten for en kunstbiennale diskutert på Nasjonalmuseet. Dette kan være avgjørende for kunststudentene.

Min studietid:

Kjemien stemte

– Jeg kjenner veldig godt til hvordan forskere jobber, og hvordan studenter har det, sier Kristin Vinje (H). Hun har en doktorgrad i petroleumskjemi, en uvant kvalifikasjon for en stortingspolitiker.

Fire på plassen

1. Dekan ved det Juridiske fakultet, Hans Petter Graver, er bekymret for at jusstudenter ved UiO er lite empatiske. Hva tenker du om det? 2. Hvilken bok vil du anbefale jusstudenter å lese?


Flere saker fra kultur »

Annonse

Konserter på Norges Musikkh&oring;gskole.

Annonse

Annonse

Forbrukslån
OPP Finans Forbrukslån OPP Finans anbefaler deg å være forsiktig med bruk av kredittkort og forbrukslån. Eff.rente 17%, 65.000kr o/5 år, etabl.geb. 825kr, totalt: 94.478kr