Foreleserne må være mer bevisste på sin rolle til å motivere studentene til å se andre muligheter, mener leder av fagforbundet Naturviterne, Finn Roar Bruun.
Erik Tunstad, fagredaktør for forskning.no, mener det må gjøres noe med miljøet på Det Matematisk-Naturvitenskapelige Fakultet.

2007-11-21

NATURVITENSKAP: - Naturvitere analyserer komplekse sammenhenger som burde kunne brukes i samfunnsdebatten, men i stedet graver de seg ned i petriskålen, sier leder av Naturviterne Finn Roar Bruun.

Han mener det er paradoksalt at det er samfunnsvitere og humanister som uttaler seg om miljø. Der burde naturviterne ledet an.

- De bør også bli flinkere til å ta opp nye saker, og til å bidra i pågående debatter, sier Bruun, og forklarer at studentene har en gyllen mulighet i den sammenhengen.

- Sleivsteg gjør ikke så mye. Det er lov å tråkke feil og være kvass og dum.

Holdningsdannere

Tidligere i høst rettet Universitas søkelys mot mangelen på naturvitere i samfunnsdebatten. Bruun mener foreleserne må være mer bevisste på sin rolle, og at de har muligheten til å formidle holdninger og motivere studentene.

- Forskning og undervisning er arbeidsmulighetene naturvitenskapelige studenter får vite om, mens samfunnsvitere og humanister både er synlige i samfunnsdebatten og leder virksomheter, sier han.

Ketil Hylland, professor ved Biologisk institutt, mener også at akademisk ansatte kunne vært mer bevisste på sin rolle som holdningsdannere.

- Vår rolle er å være allment oppdragende. Har vi ikke klart å lære studenter å bli kritiske, har vi ikke lykkes, sier Hylland, som mener tiden er et av problemene.

- Hvis vi fokuserer på et område må vi trekke ned på noe annet. Noen ganger bør vi fokusere mer på samfunnsorientering.

- UMB mer aktive enn UiO

Enkelte realiststudenter ytrer seg likevel i media. Tor Einar Lundteigen, student ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås (UMB), har en fast spalte i avisen Nationen.

- Vi kontaktet en av studentorganisasjonene ved UMB for å tilknytte oss unge skribenter, forteller Pernille Huseby, samfunnsredaktør i Nationen.

- Vår avis har ikke så vanskelig for å mobilisere naturvitere. De er relevante som debattanter på grunn av temaområdet vårt. Historisk sett har vi brukt UMB som kilde, og de har gjerne oppsøkt oss. Vi har ikke vært like flinke til å ha naturvitere fra Universitetet i Oslo (UiO) i tankene, og de har heller ikke vært så flinke til å kontakte oss, sier hun.

Bruun tror UiO på folkemunne er kjent for å være fagidioter som konsentrerer seg mer om konkrete problemstillinger.

Endringer må til

Fagredaktør for forskning.no, Erik Tunstad, har hovedfag fra Det Matematisk-Naturvitenskapelige Fakultet (MatNat) ved UiO. Han mener det må gjøres noe med miljøet på fakultetet.

- Ansatte og studenter på MatNat må endre synet på seg selv og ha større selvtillit på eget fagområde, sier Tunstad, som syntes undervisningen ikke var god nok til å sette faget i samfunnsperspektiv.

Han påpeker at det er et problem i forhold til klima, kjernekraft, stamcelleforskning og andre områder som har innvirkning på samfunnet, at naturviterne ikke deltar mer i samfunnsdebatten.

- Det ligger i kulturen vår, i tillegg til at naturviteres vitenskapelige spesialisering er krevende å bruke, sier han.

Bruun tror likevel temaet genteknologi snart vil komme for fullt.

- Det er et eksempel på et område hvor det er et enormt behov for å nyansere debatten, og bringe etiske spørsmål på banen.

Ellen Munden Paalgard • Christine Skogen Nyhagen • Brian Olguin (foto) • Olivia Salles (foto)