Universitetet i Oslo går inn for å usynliggjøre verdens nest største kontinent. Det er i beste fall tankeløst.

2007-11-14

«Jeg er bekymret for at det ikke satses nok på Afrika ved norske universiteter» sa miljø- og utviklingsminister Erik Solheim til Under Dusken sist uke. Og bekymringen er absolutt berettiget.

Ved Universitetet i Oslo (UiO) velger man å klippe bort store deler av Afrika, når Ingse Skattums professorat ikke er planlagt erstattet etter at hun går av med pensjon i 2011. Hun besitter UiOs eneste professorat med kompetanse på det frankofone Afrika sør for Sahara, med hovedfokus på språk og kultur.

Dessverre er det ikke bare Skattums avgang som gir grunn til bekymring. Hele Afrika er hardt presset ved UiO. I den nå igangsatte «Prosess faglige prioriteringer» vil universitetet komme frem til hvilke fagområder de vil satse på - og dermed, om enn ikke sagt høyt - hva de vil nedprioritere.

Førsteamanuensis Kjetil Tronvoll sa i forrige uke til Universitas at «det er mer eller mindre umulig for Afrika som forskningsfelt å nå opp i den faglige prioriteringsprosessen.» Og det er ikke uten grunn at han gjør seg slike tanker. I et brev fra rektor Geir Ellingsrud til Kunnskapsdepartementet heter det: «Den kunnskapen vi har som fremmer akademisk kvalitet, tilsier at vi må utnytte allerede sterke fagmiljøer og bygge nye som kan hevde seg internasjonalt.» Utsagnet lover ikke godt for små fagfelt.

Likevel er nedprioriteringen av små fag et tema universitetsledelsen nekter å diskutere offentlig. Fortielsen fører til at en enhetlig satsning ved UiO blir vanskeliggjort. Som Tronvoll uttalte i forrige Universitas: «Fakultetene har gitt prioritet til de felt der de selv er gode, uten å se på hva UiO som helhet er gode på.» Det er en skummel utvikling. For selv om faggrenene er klart atskilt ved universitetet, er ikke det tilfellet i den virkelige verden. Et eksempel: Teoriene om hva et demokrati er, utvikles av statsviterne. Hvordan et demokrati får best mulig grobunn i en bestemt region i verden, krever imidlertid mer enn teoretisk kunnskap. For å kunne si noe om det er man avhengig av å ha inngående kjennskap til lokale forhold som språk, kultur og tradisjoner.

NORAD er blant dem som understreker viktigheten av kultur i utviklingsarbeidet, enten som en egenverdi eller som et middel for å oppnå overordnede mål. Det synet underbygget også miljø- og utviklingsministeren i Universitas for noen uker siden. Han mener at språk- og kulturforståelse er avgjørende for å unngå stereotypisering av Afrika, og for å forstå det normale livet som preger kontinentet.

I en mer helhetlig og gjennomtenkt prioriteringsprosess ville UiO etter all sannsynlighet sett viktigheten av å ivareta Afrikas mangfold. Kutt i undervisningstilbudet på grunnlag av tilfeldige pensjoner, setter UiO i utakt med verden, og løsriver dem fullstendig fra sitt samfunnsansvar.

Utenriksdepartementet mener Afrika vil spille en stadig større rolle i verden i årene fremover. Fem av verdens ti raskest voksende økonomier er afrikanske. 25 av verdens minst utviklede land ligger på samme kontinent.

Det faktum har universitetsledelsen sovnet fra, og nå opererer de i drømmeland. Vi får håpe de våkner før hele Afrika er slettet fra kartet.

Kamilla Simonnes, nyhetsredaktør i Universitas