Tyrkiske og kurdiske studenter i dialog, samarbeid og fordragelighet. Det er målet for Kurdisk Studentforening i Norge, som nå ber tyrkerne komme på banen.

LANGVARIG KONFLIKT: Meral Erdogan vil bytte bort fiendebilder med vennskapsbånd.

SEMINAR: - Jeg er skuffet over manglende respons og føler at vi blir oversett, sier leder for Kurdisk Studentforening (KSFN), Meral Erdogan.

Nylig inviterte KSFN til seminar om konflikten mellom kurdere, tyrkere og den spente situasjonene langs den tyrkisk-irakiske grensen. Intensjonen var å skape en plattform der tyrkiske og kurdiske studenter kunne komme sammen og etablere en dialog. Oppmøtet fra tyrkernes side var imidlertid svært labert.

- Vi har virkelig prøvd hardt for å få tak i noen som kunne holde innlegg fra et tyrkisk ståsted, men ingen takket ja. Det var bare fire tyrkere blant tilhørerne. Det er synd, for det gjør det umulig å få til en nyansert debatt, sier Erdogan.

Ikke overraskende

Erling Folkvord holdt innlegg på seminaret, og berømmet initiativet. Han var ikke overrasket over det manglende oppmøtet fra tyrkisk side.

- Det er stort behov for menings- og informasjonsutveksling rundt dette. At arrangøren ikke har lykkes i å få med noen som kan snakke fra et tyrkisk ståsted er kanskje ikke så rart. Men jeg håper det blir gjort flere forsøk, sier han.

Erdogan bekrefter at arbeidet vil fortsette.

- Dette var første steg, og det blir flere. Det å skape dialog mellom to grupper som har så sterke fordommer mot hverandre er ikke lett. Dette er sårbare temaer som vekker primitive, nasjonalistiske følelser i oss. Vi har mye vrangforestillinger om hverandre.

Hun håper at tyrkere og kurdere i Norge etter hvert kan få bukt med konfliktene seg imellom.

- Vi som studenter og minoriteter i Norge kan ikke fortsette å ha en fiendtlig holdning til hverandre. Vi bør kunne være de første til å ta denne dialogen slik at vi etter hvert kan etablere vennskapsbånd framfor fiendebilder, sier han.

Langvarig konflikt

Situasjonen mellom tyrkere og kurdere har vært spent i en årrekke. Helt siden dannelsen av den tyrkiske republikken har kurdernes situasjon i Tyrkia vært svært vanskelig.

- Tyrkia har vært ekstremt allergisk i forhold til de som har signalisert at de har en annen identitet. Det har ikke vært akseptert å snakke om noen kurdisk identitet overhodet, sier førsteamanuensis i Midtøstenkunnskap, Bjørn Olav Utvik.

Utvik tror imidlertid Tyrkia nå går mot en kursendring:

- Tyrkia må nok før eller siden avfinne seg med at de må anerkjenne kurderne som en egen gruppe. Den nåværende regjeringen har måttet innføre en del reformer i forhold til beskyttelse av menneskerettigheter som et ledd i prosessen mot EU-medlemskap. Dette har ført til en liten liberalisering, sier han.

Går det som leder for den nystartede tyrkiske studentforeningen Tugba Cokluk håper, vil en kursendring være mulig. I følge Cokluk er foreningen positivt innstilt til et samarbeid med KFSN. Kanskje får vi også en ny kurs i forholdet mellom tyrkiske og kurdiske studenter i Norge.

- Det er viktig å få til en dialog, men frem til nå har det dessverre vært vanskelig. Dette er noe vi vil jobbe med, sier han.

- Hvorfor har det vært så vanskelig hittil?

- De fleste tenker på det som har skjedd. Folk tenker ikke fremover, men er fanget i innarbeidede fordommer. Jeg håper dette kan endres. Vi er alle mennesker og bør kunne prate med hverandre uten problemer.