Universitetsansatte på grunnplanet får stadig mindre innflytelse over hvordan universitetene styres, fastslår en ny studie.

SVEKKES: Ifølge en fersk studie er de ansattes formelle innflytelse ved Universitetet svekket på alle nivåer. Bildet er tatt i forbindelse med en demonstrasjon utenfor møtet i Universitetsstyret 12. oktober, der ansettelse av instituttbestyrere ved HF ble vedtatt.
FOTO: Kristian Ridder-Nielsen

Studien er utført av Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU–STEP). Den påpeker dessuten tendenser til at størrelsen på sentrale styringsorganer minker, mens antallet eksterne representanter øker. Samtidig er motstanden mot sentralisering og økende ekstern styring i ferd med å intensiveres blant de vitenskaplige ansatte ved Universitetet i Oslo (UiO). Ved HF–fakultetet er reaksjonene blitt omtalt som et «professoropprør».

– Offentlige institusjoner som tidligere kunne rendyrke spesifikke samfunnsoppgaver, er ikke lenger skjermet fra nyliberalismens ideologiske dominans. Samfunnsområde etter samfunnsområde innlemmes nå i en markedslogikk typisk for styringen av private bedrifter, sier filosofiprofessor Arne Johan Vetlesen.

– Markedslogikk

Vetlesen mener effektiviseringsregimets krav om sentralisert styring, fremdriftsplaner og sterk resultatorientering bryter fundamentalt med den akademiske virksomhetens egenart.

– Forskning og studier på høyere nivå arbeider med spørsmål der man ikke på forhånd vet hvilke veier som gir gode svar. Endringene som er påtvunget universitetene siden 90–tallet, representerer formens seier over innhold. Akademisk kvalitet ofres for målbar økonomisk vinning, sier Vetlesen.

Ifølge ham er vedtaket om ansettelse fremfor valg av instituttledere på HF et graverende eksempel på alenegang fra UiO–ledelsen.

– Universitetsstyrets vedtak har ingen presedens i universitetets historie siden 1813, og markerer et stort tradisjonsbrudd. Dessuten har ingen i styret, heller ikke studentene, gått til valg på denne saken. Hva er da overhodet legitimiteten for å stemme slik de har gjort?

Legitimitetsproblemet

Forskningsleder Bjørn Stensaker ved NIFU STEP minner på sin side om at endringene i styringsmodellene er en stadig pågående prosess, og at det er for tidlig å trekke bastante konklusjoner.

– Selv om den formelle sentraliseringen er rimelig tydelig, er det ikke sikkert grunnplanets reelle innflytelse svekkes.

Ifølge Stensaker kan uformelle ordninger, dersom de tas i bruk, bidra til å styrke de nye styringsformenes legitimitet blant de vitenskapelig ansatte.

– Legitimiteten kan styrkes ved at de nye ansatte ledere har faglig tyngde og ved at de ansatte føler at beslutningene ikke tres nedover hodet på dem. Dette kan skje ved at ansatte konsulteres når ny leder skal ansettes, og ledelse utøves gjennom aktiv bruk av høringer, rådgivende utvalg og konsultasjoner på grunnplanet.

– Demokratisk valgt

Studentrepresentant i Universitetsstyret, Elisabeth Torkildsen, tar professorens utspill med stor ro:

– Jeg og min studentkollega i styret, er demokratisk valgt til å representere studentene ved Universitetet i Oslo. Denne konkrete saken var en ekstraordinær situasjon i forbindelse med omleggingen av instituttene på HF, og når slike saker kommer opp kan vi ikke bare vente til neste parlamentsvalg, vi er nødt til å tenke selv.

Torkildsen understreker at vedtaket om ansettelser er ment å være tidsbegrenset, og kan endres senere. Videre stiller hun seg uforstående til en påstand om at omleggingen av styringsmodellen ved HF er et uttrykk for en ideologi som truer akademias autonomi og egenart.

– Det blir å se spøkelser. En slik tenkning er i alle fall ikke del av min verden.