Naturvitere skyr media

NATURVITENSKAP: – Naturvitere er sterkt underrepresentert, konstaterer redaktør i Radio Nova, Tone Ryg.

Naturviteres manglende synlighet i media har vekket debatt i Danmark i år. Også i Norge er naturviterne lite synlige i samfunnsdebatten. Redaktør i Samtiden over åtte år, Thomas Hylland Eriksen, uttalte i et intervju i bladet Forskning at han i flere år har strevet med å få gode populærvitenskapelige og samfunnsrelevante bidrag fra naturvitere.

Nåværende Samtiden-redaktør Cathrine Sandnes forteller at de nylig har hatt rådsmøte hvor få bidrag fra naturvitenskapelige miljøer ble diskutert.

– Personlig er jeg veldig nysgjerrig på hva som skjer i forskningen, men problemet er at vi mangler kontaktnett til naturvitenskapelige miljøer, sier hun, og peker på rekrutteringen til realfagene som et alvorlig samfunnsproblem.

Sandnes mener mangelen på synlighet gjør at mulighetene og anvendelsesmetodene innen naturvitenskap ikke kommer frem.

Tekster uteblir

Vitenskapsredaktør i studentavisen argument, Filip Ferris Nicolaisen, har bare ett ord å si om rekrutteringen fra realfagene:

– Labert.

En oppfordring om å sende inn tekster ble sendt til 300-400 studenter som leverte masteroppgave på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MatNat) i år. Det ga kun tre tilbakemeldinger.

– Kultur-, tema- og samfunnsdelen blir nedringt, og må si nei til mange, mens vår del sliter med å få tekster, sier han oppgitt.

Nicolaisen tror realfagsstudenter heller vil publisere andre steder hvor de får kreditt som forskere.

– Naturvitere er borte fra de største mediene, unntatt på miljø og klima, hvor de er blitt mer synlige det siste halvannet året, sier Aftenpostens debattredaktør Knut Olav Åmås.

Han har også prøvd å få flere til å skrive til debattseksjonen i Aftenposten.

– Det er vist interesse men det kommer ikke tekster, sier han.

– Svekker rekrutteringen

Dag O. Hessen, Professor i biologi ved Universitetet i Oslo, er en av de mer synlige naturviterne i media. Han tror årsaken til den lave rekrutteringen er todelt.

– Samfunnsvitenskapelige og humanistiske problemstillinger handler mer direkte om folks hverdag og verdisyn, mens realfagene er svært spesialiserte. Det gjør dem vanskelige å kommunisere. Naturvitenskapen er mer abstrakt og fjern for folk flest, mener Hessen.

– Naturvitenskapelige forskere er nok også mer introverte og mer faglig opptatt, og brenner for spesifikke spørsmål. Forholdet til samfunnet for øvrig ligger i bakhånd.

Hessen tror disse faktorene gjelder både for studentene og forskerne. Han mener forskere på klima og helse er unntak.

– Disse temaene er mer aktuelle i folks hverdag, og forskerne er også mer synlige i media. Det viser at det også handler om etterspørsel.

– Hva slags konsekvenser får fraværet av naturvitere?

– Det får en negativ feedback-effekt. Ting som ikke blir omtalt i media får mindre interesse, noe som svekker rekrutteringen til realfagene. De som studerer realfag i dag har en dedikert interesse for det, mens færre er rekruttert gjennom media. I tillegg øker avstanden mellom det befolkningen og forskerne vet. Mange får jo all informasjon gjennom media, sier Hessen, som ønsker seg mer utadrettede forskere.

– Vi trenger holistisk orienterte folk som kan sette ting i sammenheng og beskrive tingene ovenfra. Men situasjonen er at det følger penger, heder og ære med publikasjoner, mens det er få stimuleringstiltak når det gjelder formidling, sier han.

Gjennomfører tiltak

MatNat har satt i gang flere tiltak som skal gjennomføres innen 2009. Det skal blant annet utvikles en handlingsplan for å oppnå større synlighet i det offentlige rom, og for å oppmuntre til profilering av realfagene i forskjellige mediekanaler. Tiltakene vil ikke føre til endringer i undervisningen.

Knut Fægri, dekan ved MatNat mener det blir en utfordring å nå målene.

– Utdanningsreformen har ikke hatt dette som noe sterkt mål, derfor blir det undervisningspersonalet sitt eget initiativ. Vi er presset inn i et minimum hvor de faglige rammene er stramme. Jeg tror de fleste professorer har utfordring nok med formidle stoffet, mener Fægri, som tror kvalitetsreformen, med små emner, gjør det vanskeligere å få en helhetlig sammenheng i studiet.

– Når man deler det opp mister man fort oversikten. Tidligere var man friere, og det var lettere å få en sammenheng i det enkelte fag. Jeg skjønner ikke hvorfor studentene ga friheten fra seg. De støttet fullt opp om kvalitetsreformen, sier Fægri.

– Mange fokuserer nok på karrieren, og tenker at å delta i studentmedia ikke vil fremme en naturvitenskapelig karriere, sier Hanna Bjørgås.

Hun er biologistudent og eneste realist som jobber som journalist i Radio Nova. Hun er klar over at realistene er sterkt underrepresentert, og tror mye obligatorisk undervisning er en av hovedårsakene til det.

– I min bachelorgrad er det vanskelig å få inn andre fag enn molekylærbiologiske, og da blir det vanskelig å få andre vinkler på studiet. Professorene er lite fleksible, mener Bjørgås.

– Jeg føler at forelesere og kursansvarlige ikke ser verdien i at man holder på med noe ved siden av studiene.

Bjørgås tror konsekvensen kan bli at man får naturvitere som ikke er med i samfunnsdebatten, at det blir en gruppe forskere som står på siden og ser på.