Annonse

annonser i Universitas

Først blir man jo født - på Teaterhøgskolen…

… og så står man håpefull på scenen i teaternorges kritiske søkelys.

MØYSOMMELIGE FORBEREDELSER: Mattis Nyquist mener det ligger lite glamour i det å være skuespillere, men at det først og fremst er en jobb og veldig hardt arbeid.
FOTO: Brian Olguin

FRIHET TIL Å VELGE: Teatersjef Svein Sturla Hungnes tror ikke dagens unge skuespillere ønsker fast ansettelse, men heller å kunne velge de oppdragene de selv ønsker.
FOTO: Brian Olguin

- Det er ingen som får fast jobb ved teatrene lenger.
Birgit Haugå, maskør og sminkør ved Nationaltheatret.

TEATER: -Hvis «Toy Story» en gang skulle bli teater, ville jeg helt klart vært Woody, sier Stian Isaksen.

Men det tenker han foreløpig lite på. I første omgang skal han imponere fremtidige arbeidsgivere som «Viktor» i forestillingen «Først blir man jo født.»

På sminkerommet gjør avgangselevene ved Fakultet for scenekunst ved Kunsthøgskolen i Oslo seg klare til kveldens prøvegjennomgang. Lørdag hadde stykket premiere foran en fullpakket sal. Kanskje befant det seg en og annen talentspeider blant publikum. Skuespillerne virker lite preget av presset og nervene elever flest føler før en eksamen, til tross for at de skal imponere teatrenes utsendte.

Lite teater, store muskler

- Jeg er lite opptatt av det, men det er kanskje en ubevisst stressfaktor. Man blir jo litt ekstra nervøs når man vet at det man gjør kan ha konsekvenser for senere, sier Marte «Trulte» Mørland mens hun sørger for å legge nok farge på øyenbrynene.

- Først og fremst må vi fokusere på å gjøre det bra, sier Stian «Viktor», som har fått på seg høyvannsbukser.

Han ser positivt på det å få seg jobb hvis man er åpen for flere muligheter.

- Statistisk sett er det ikke noe problem å få jobb etter studiet, og de som går ut fra Teaterhøgskolen har nok en fordel. Jeg tror det er fint å få jobbe på flere forskjellige teatre. Ved de mindre teatrene kan man ofte få større roller og bygge litt muskler.

Unngår stivhet

Marte «Trulte» har store ruller i det blonde håret som snart skal tuperes.

- De siste årene har alle hatt noe å gå til, men ikke alle har hatt det tidligere. Det er mye hva man gjør det til. Ikke sitt på rumpa, men ta ting i egne hender og tenk på alternativer, sier hun.

- Ikke bruk for mye foundation, da blir dere helt stive i ansiktet, råder maskør og sminkør Birgit Haugå fra Nationaltheatret i bakgrunnen.

Stemningen er overraskende avslappet.

Mattis «Aksel» Nyquist har fått en fin krøllokk i pannen og markerte øyne.

- Det er bra å få toårskontrakt eller kontrakt per stykke, sier han.

- Det er ingen som får fast jobb ved teatrene lenger, skyter Haugå inn, og minner på at rullene ikke må tas ut for tidlig før forestillingen.

- I første runde får man gjerne noe. Man blir godt sett når man går på skolen og får mye oppmerksomhet, men det er vanskelig å holde på det videre, fortsetter Mattis.

- Fange publikum

Sminkerommet er tilsynelatende nervefri sone. Her kan man slappe av og le litt før forestillingen.

Det er kun én time igjen til elevene starter. I ni uker har de jobbet med replikker, scene, kostymer og sminke. Verken Stian eller Marte tror det kun er prestasjon som avgjør hvem som blir «oppdaget.»

- Med skuespillere tror jeg det er veldig individuelt hva folk liker og hva man ser etter, sier Marte før hun skynder seg videre til oppvarmingen.

Oslo Nye Teater følger godt med på elevenes utvikling.

- Vi ser etter de som har det som skal til for å fange publikum, sier teatersjef Svein Sturla Hungnes.

Han legger vekt på allsidighet.

- Elevene ved Teaterhøyskolen har et fortrinn fordi vi får se dem over tid. De fleste får nok tilbud om jobb, men det er beinhard talentspeiding. Selvfølgelig utmerker noen seg mer enn andre, forteller han.

- Andre unge og håpefulle får muligheten kun én gang i året på fellesaudition for alle teatrene.

«Først blir man født» av Line Knutzon, regi av Lasse Kolsrud, og «Skjønnhetsdronningen fra Leenane» av Martin McDonagh, regi av Petter Næss, spilles 20–31.10 på KHiO. Les anmeldelse av «Skjønnhetsdronningen fra Leenane» på side 16.

Ingen kommentarer

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i kultur

Pensumekspressen

To dager til eksamen? Slapp av. Universitas hjelper deg!

Studium: Musikkpedagogikk Hvor: Norges musikkhøyskole Oppgave: Arbeidslivskompetanse. En kvalitativ studie om syn på arbeidslivskompetanse innen høyere musikkutdanning med fokus på jazz og rytmisk utøving

Taus kunnskap

Silje Ræstad Karlsen mener musikkstudenter ikke får nok hjelp til å klare seg etter studiene. Musikerne bør se til BI for hjelp.

Vil ikke skifte takt

Gøte Strindler fikk i forrige uke jobben som ny Radio Nova-redaktør. Han satser på å underholde tyske trailersjåfører også til neste år.

Skrevet, sensurert, arkivert – og glemt

Selv om masteroppgaver kan være en god kilde til kunnskap, er det veldig få som leser dem. Det ønsker blant andre Manifest Analyse å gjøre noe med.

Formidlingsproblemet

Forskere og journalister har noe å lære av narkolangere, mener BBC-journalist og genetikk-ekspert Adam Rutherford.

Ute av Blitzregnet

Brannbomber kastet av nynazister og store gateslag er ikke lenger hverdagskost. Når Blitz feirer 30 år er det gatefest med vegetariske grillspyd som står på menyen.

Det hjemløse argumentet

Ekspertene forteller oss hva som er rett og galt. Er det plass til argumentasjon mellom påstandene?

STUDIUM: Peace and conflict studies (Pecos) HVOR: Samfunnsvitenskapelig fakultet, Universitetet i Oslo OPPGAVE: De libyske opprørerne: Med medier som våpen

Mellom mot og militser

I Libya organiserte hundrevis av frivillige seg, og brukte mediene som våpen i kamp mot Gaddafi. Amund Bakke Foss dro til Benghazi for å forske på mediestrategene.

–Ekspertveldet er et demokratisk problem

I det som av noen omtales som et sirkus, av andre som en oppvisning i journalistikk på sitt beste, spiller ekspertene en viktigere rolle enn noen gang.

¡Viva la Revolución!

Immortal Technique var nær ved å fullføre college – hadde han bare ikke havnet i fengsel. Konsertene hans er kjent for å være halvt hiphop-show og halvt politikkforelesning.


Flere saker fra kultur »