Russiske gatebarn i fokus
Studentene ved samfunnsøkonomi vil belyse barnas levekår i Russland. På studietur fikk de se gatelivet på nært hold.
; "ENGASJERTE: Catharina Vogt, Aleksander Wisem Sahnoun, Ola Øyan, Eirik Nøren Stenersen, Tine Wigernes, Ingrid Busterud, Anna Branders, Anders Aakhus og Susanne Nilssen.")
ENGASJERTE: Catharina Vogt, Aleksander Wisem Sahnoun, Ola Øyan, Eirik Nøren Stenersen, Tine Wigernes, Ingrid Busterud, Anna Branders, Anders Aakhus og Susanne Nilssen.
FOTO: Brian Olguin
INTERNASJONALT: - I Russland er gapet til en akseptabel levestandard fortsatt stort for mange. Vi er overrasket over hvor lite Norge engasjerer seg for barn i vårt naboland som har så store utfordringer, sier Catharina Vogt, leder for Samfunnsøkonomenes støtteaksjon 2007.
I dagens Russland er barna de største taperne. For to år siden opplyste Russlands innenriksminister at 700 000 barn var foreldreløse, to millioner ungdommer var analfabeter og mer enn seks millioner mindreårige levde i «sosialt vanskeligstilte hjem.»
Vogt er opprørt over tallene. I august var hun med på en studiereise til Russland for å lære mer om landets økonomiske utvikling. Studentene fra Universitetet i Oslo møtte et Russland i økonomisk vekst, selv om BNP-nivået ikke er like høyt som før den økonomiske krisen tidlig på 90-tallet.
- Under krisen på 90-tallet mistet mange jobbene sine, og alkoholprisene raste nedover. Russerne er som kjent glad i vodka, men alkoholisme ble på dette tidspunktet et omfattende problem, som har ført til at vold i russiske hjem har holdt seg på et høyt nivå siden. Dette går særlig ut over barna, sier Vogt.
Gatelivet eneste alternativ
Årlig rømmer mer enn 30 000 russiske barn hjemmefra på grunn av vold i familien.
Under besøket i nabolandet fikk studentene møte ti gatebarn. Møtet gjorde inntrykk på Linda Skjold Oksnes.
- Jeg la merke til samholdet og tilhørigheten barna imellom. Noen av dem var åtte til ni år gamle, mens de eldste var tenåringer. Flere av dem var ruset, sier Oksnes.
I fjor vinter studerte hun russisk språk og politikk i St. Petersburg, og husker godt kulden.
- Med en gang jeg så disse barna, tenkte jeg på hvor kald den russiske vinteren er, og lurte på hvordan de kunne overleve den. I St. Petersburg var det 30-40 kuldegrader i fjor, forteller hun.
Studentene filmet flere av barna, blant annet en gutt som fortalte at han verken så på familiens hjem eller barnehjem som et alternativ.
- Dette viser at mange barn ikke har noen reelle alternativer til gatelivet, mener Vogt.
- Mange av dem har rømt hjemmefra, og barnehjemmet er ikke et sted de ønsker å være, sier Oksnes.
Aksjon med Facebook-profil
Samfunnsøkonomenes støtteaksjon dras i gang 30. oktober. Catharina Vogt oppfordrer alle til å bli faddere.
- Vi samarbeider med Røde Kors om å rekruttere folk til fadderprogrammet «Naboland i nød.» For 50 kroner i måneden kan du hjelpe vanskeligstilte barn, sier hun. Støtteaksjonen får også sin egen profil på Facebook.
- Det er mange bøsseaksjoner i høst, og derfor ville vi finne en ny vinkling, sier Vogt.
Les også leserbrev på side 20.
Fakta
- I perioden 1. januar til 1. juli døde i alt tolv gatebarn fra miljøet rundt senteret for gatebarn i St. Petersburg. Årsaker: HIV/AIDS, TB, alvorlige skader eller overdoser av narkotika.
- Av gatebarna er 75 prosent gutter og 25 prosent jenter. Jentene frykter i større grad gatelivet og har flere motforestillinger før de forlater hjemmet.
- Av i alt 490 000 familier med barn i St. Petersburg regnes cirka 28 prosent som vanskeligstilte, enten fordi de består av kun en forelder/verge, eller fordi familiens disponible inntekter er under det offisielle eksistensminimum. (ca. 4400 rubler i måneden per person, som tilsvarer 1000-1500 norske kroner.)
