Prosjektleder Nina Hodneland lover mer enn bare ulyder i helgas Ultima-festival.

FOTO: Anne Ogundipe

- Mange oppfatter samtidsmusikk som uforståelig pling-plong og ulyder. Trenger Oslo en festival for en så smal og lite tilgjengelig sjanger?

- Det er 20 000 mennesker som besøker festivalen, så samtidsmusikk er åpenbart mye mer enn pling-plong. Jeg har ikke musikalsk bakgrunn selv, men er fascinert av sjangerblandingen på festivalen. Som regel framføres det ikke ren scenekunst, billedkunst eller rene konserter, men en blanding. Hovedvekten ligger imidlertid på musikken.

- Regner du med høyt besøkstall?

- Besøkstallene varierer, men har økt de siste årene, så i år håper vi at de skal øke enda mer.

- Er det noen av årets arrangementer du spesielt vil anbefale?

- Vi har tilbud både for små og store. For de yngste vil jeg anbefale «Dråpen», Arne Nordheims lydinstallasjon på Bekkelaget renseanlegg, som gir en uforglemmelig opplevelse av lyd og lukt. Lukten skyldes renseanlegget. I Kanonhallen kan man få med seg «Studie for å stemme havet,» et stykke skrevet for mellom 50 og 100 fløyter og saksofoner. Ellers gleder vi oss til avslutningsforestillingen «Shelter,» et multimedieshow på Det norske teatret.

- Hvorfor bør studenter få med seg Ultimafestivalen?

- Fordi dette er en flott anledning til å oppleve Oslo. Vi har arrangementer overalt i byen, og noen av dem er spesielt aktuelle for studenter med dårlig råd. I Lille sal på Oslo konserthus kan man for eksempel få med seg gratis konserter med unge solister som virtuosene David og Julie Coucheron og fløytisten Richard Craig.