KJØRER DEBATT: Leif Erik Ramsvik, Øystein Haakseth, Sverre Vigeland Lerum og Jørn Ljunggren i programutvalget på sosiologi ønsker å vekke akademia med debatten på Torsdag. -- Er det virkelig slik at vi i våre fremtidige akademiske karrierer skal måtte bedrive selvsensur i frykt for økonomiske og politiske sanksjoner?, spør leder i programutvalget, Jørn Lundgren.
KJØRER DEBATT: Leif Erik Ramsvik, Øystein Haakseth, Sverre Vigeland Lerum og Jørn Ljunggren i programutvalget på sosiologi ønsker å vekke akademia med debatten på Torsdag. -- Er det virkelig slik at vi i våre fremtidige akademiske karrierer skal måtte bedrive selvsensur i frykt for økonomiske og politiske sanksjoner?, spør leder i programutvalget, Jørn Lundgren.

– En trussel mot fri forskning

Akademikere verden rundt raser etter arrestasjonen av den tyske sosiologen Andrej Holm. Programutvalget på sosiologi mener norske forskere bør gjøre det samme.

Det er jo tydelig en frykt for å uttale seg blant enkelte. Marte Rua Sørbye, leder programutvalget for sosiologi
TRUER FORSKNINGSFRIHETEN: Kristian Stokke mener at rettslig forfølgelse basert på vitenskaplig publisert materiale er en trussel mot fri forskning.
TRUER FORSKNINGSFRIHETEN: Kristian Stokke mener at rettslig forfølgelse basert på vitenskaplig publisert materiale er en trussel mot fri forskning.

– Dette setter en begrensning for den frie forskningen. Her blir helt vanlig forskning omtalt som terrorisme. Det er skremmende, sier forskningsleder i samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo (UiO), Kristian Stokke.

En hel akademikerverden har reagert kraftig etter at sosiologen Andrej Holm ble arrestert. I Norge er derimot Stokke unntaket når han uttaler seg.

Programutvalget ved Institutt for sosiologi på UiO håper på større norsk engasjement ved å arrangere en debatt om saken.

– Vi ønsker å gjøre saken kjent, og få samfunnsvitere på universitetet til å forholde seg til den, siden den ikke har fått noe oppmerksomhet i Norge så langt. Vi tar utgangspunkt i saken i Tyskland, og bruker den som et bakteppe for å reise relevante spørsmål, sier Marte Rua Sørbye, leder i programutvalget.

– Uansett politiske sympatier, er disse menneskene anklaget for ting de har tenkt, skrevet og for kontaktnettverket sitt. Det er jo det samfunnsforskere gjør. Jeg mener det må være mulig å debattere prinsipielle sider av saken uansett utfall. Debatten kan dreie seg om betingelsene for fri forskning, implikasjonene av den nye terrorforståelsen og hva slags konsekvenser det får at samfunnsforskere er politisk engasjerte, sier Sørbye.

Ikke bare i utlandet

Kristian Stokke synes det er underlig at saken ikke har blitt et samtaleemne i Norge allerede, men forklarer det med at trusselen mot akademikere er større andre steder i verden.

– Jeg tror ingen norske samfunnsvitere tenker at slike begrensninger på forskningsfriheten vil eller kan skje i Norge. At amerikanerne raser er langt mer forståelig, da de har følt terroren og dens følger mer på kroppen, sier Stokke.

Han tror likevel det er viktig å rette søkelyset mot tematikken i forbindelse med den nye, norske terrorloven som er under utarbeidelse.

Sørbye tror heller ikke at faren for liknende arrestasjoner er overhengende for forskere i Norge, men mener det er ingen som vet konsekvensene av at grensene for hvem som mistenkeliggjøres og overvåkes utvides med de nye terrorlovene.

– Også i Norge har man en historie på å straffe akademikere for sine politiske tilknytninger. I våre dager må norske akademikere tilpasse seg problemet med tett tilknytning til myndighetene, samtidig som man ønsker en kritisk og åpen samfunnsforskning. Bør studenter og unge forskere være forberedt på å møte problemer om de driver med forskning på områder og grupperinger som står i sterk opposisjon til norske myndigheter?, undrer Sørbye.

– Tydelig frykt

Stokke mener forskningen på slike grupper kan være viktig for å håndtere frykten for terrorister rasjonelt.

– Myndigheter burde oppmuntre til slik aktivitet, fremfor å stemple det som medvirkning til terrorisme, poengterer forskningslederen, som mener arrestasjonen kan være et irrasjonelt uttrykk for terrorhandlinger.

Det er en av torsdagens paneldeltakere enig i. Jonas Bals har nettopp fullført sin masteroppgave om europeiske myndigheters kamp mot anarkismen, og hvordan dette har rammet den videre arbeiderbevegelsen.

– Om man ser på situasjonen i Tyskland i dag, ligner den mye på hvordan europeiske myndigheter har kjempet mot terrorister tidligere. Min tese er at terrorbegrepet lett blir utvidet i perioder hvor et område sliter med sosiale spenninger, som er tilfellet i Tyskland i dag. Da er det lettere å bruke virkemidler som i utgangspunktet er myntet på terrorister, også på personer som driver legitimt arbeid, mener Bals.

Sørbye håper paneldebatten på torsdag vil starte en større debatt på UiO.

– Det er jo tydelig en frykt for å uttale seg blant enkelte. Det er all grunn til å være kritisk og å ville undersøke en sak før man uttaler seg om den, men jeg håper at akademikere i Norge etter hvert vil stille seg bak kravet om at overvåkning, arrestasjoner og terroristanklager basert på samfunnsvitenskapelig arbeid ikke kan aksepteres.