Annonse

Lynraskt internett!
Enkel og billig tv-løsning

KJØRER DEBATT: Leif Erik Ramsvik, Øystein Haakseth, Sverre Vigeland Lerum og Jørn Ljunggren i programutvalget på sosiologi ønsker å vekke akademia med debatten på Torsdag. -- Er det virkelig slik at vi i våre fremtidige akademiske karrierer skal måtte bedrive selvsensur i frykt for økonomiske og politiske sanksjoner?, spør leder i programutvalget, Jørn Lundgren.

- En trussel mot fri forskning

Akademikere verden rundt raser etter arrestasjonen av den tyske sosiologen Andrej Holm. Programutvalget på sosiologi mener norske forskere bør gjøre det samme.

TRUER FORSKNINGSFRIHETEN: Kristian Stokke mener at rettslig forfølgelse basert på vitenskaplig publisert materiale er en trussel mot fri forskning.
FOTO: Brian Olguin

Det er jo tydelig en frykt for å uttale seg blant enkelte. Marte Rua Sørbye, leder programutvalget for sosiologi

- Dette setter en begrensning for den frie forskningen. Her blir helt vanlig forskning omtalt som terrorisme. Det er skremmende, sier forskningsleder i samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo (UiO), Kristian Stokke.

En hel akademikerverden har reagert kraftig etter at sosiologen Andrej Holm ble arrestert. I Norge er derimot Stokke unntaket når han uttaler seg.

Programutvalget ved Institutt for sosiologi på UiO håper på større norsk engasjement ved å arrangere en debatt om saken.

- Vi ønsker å gjøre saken kjent, og få samfunnsvitere på universitetet til å forholde seg til den, siden den ikke har fått noe oppmerksomhet i Norge så langt. Vi tar utgangspunkt i saken i Tyskland, og bruker den som et bakteppe for å reise relevante spørsmål, sier Marte Rua Sørbye, leder i programutvalget.

- Uansett politiske sympatier, er disse menneskene anklaget for ting de har tenkt, skrevet og for kontaktnettverket sitt. Det er jo det samfunnsforskere gjør. Jeg mener det må være mulig å debattere prinsipielle sider av saken uansett utfall. Debatten kan dreie seg om betingelsene for fri forskning, implikasjonene av den nye terrorforståelsen og hva slags konsekvenser det får at samfunnsforskere er politisk engasjerte, sier Sørbye.

Ikke bare i utlandet

Kristian Stokke synes det er underlig at saken ikke har blitt et samtaleemne i Norge allerede, men forklarer det med at trusselen mot akademikere er større andre steder i verden.

- Jeg tror ingen norske samfunnsvitere tenker at slike begrensninger på forskningsfriheten vil eller kan skje i Norge. At amerikanerne raser er langt mer forståelig, da de har følt terroren og dens følger mer på kroppen, sier Stokke.

Han tror likevel det er viktig å rette søkelyset mot tematikken i forbindelse med den nye, norske terrorloven som er under utarbeidelse.

Sørbye tror heller ikke at faren for liknende arrestasjoner er overhengende for forskere i Norge, men mener det er ingen som vet konsekvensene av at grensene for hvem som mistenkeliggjøres og overvåkes utvides med de nye terrorlovene.

- Også i Norge har man en historie på å straffe akademikere for sine politiske tilknytninger. I våre dager må norske akademikere tilpasse seg problemet med tett tilknytning til myndighetene, samtidig som man ønsker en kritisk og åpen samfunnsforskning. Bør studenter og unge forskere være forberedt på å møte problemer om de driver med forskning på områder og grupperinger som står i sterk opposisjon til norske myndigheter?, undrer Sørbye.

- Tydelig frykt

Stokke mener forskningen på slike grupper kan være viktig for å håndtere frykten for terrorister rasjonelt.

- Myndigheter burde oppmuntre til slik aktivitet, fremfor å stemple det som medvirkning til terrorisme, poengterer forskningslederen, som mener arrestasjonen kan være et irrasjonelt uttrykk for terrorhandlinger.

Det er en av torsdagens paneldeltakere enig i. Jonas Bals har nettopp fullført sin masteroppgave om europeiske myndigheters kamp mot anarkismen, og hvordan dette har rammet den videre arbeiderbevegelsen.

- Om man ser på situasjonen i Tyskland i dag, ligner den mye på hvordan europeiske myndigheter har kjempet mot terrorister tidligere. Min tese er at terrorbegrepet lett blir utvidet i perioder hvor et område sliter med sosiale spenninger, som er tilfellet i Tyskland i dag. Da er det lettere å bruke virkemidler som i utgangspunktet er myntet på terrorister, også på personer som driver legitimt arbeid, mener Bals.

Sørbye håper paneldebatten på torsdag vil starte en større debatt på UiO.

- Det er jo tydelig en frykt for å uttale seg blant enkelte. Det er all grunn til å være kritisk og å ville undersøke en sak før man uttaler seg om den, men jeg håper at akademikere i Norge etter hvert vil stille seg bak kravet om at overvåkning, arrestasjoner og terroristanklager basert på samfunnsvitenskapelig arbeid ikke kan aksepteres.

Fakta

Arrestasjonen av Andrej Holm
  • Sammen med tre andre tyske samfunnsforskere ble sosiolog og byforsker Andrej Holm fra Berlins Humboldt-universitet siktet etter terrorismeparagraf 129a i det tyske lovverket den 31. juli i år.
  • Holm ble deretter fengslet, men er nå sluppet ut mot kausjon.
  • I tiltalen hevder politiet at forskernes artikler hadde likheter med tekstene fra den venstreradikale terrorgruppen «Militante Gruppe (MG)». En av likhetene var bruk av ord som «gentrifisering». Politiet legger også til grunn at Holm har hatt jevnlig kontakt med slike yttergrupper, og at enkelte møter skal ha vært av konspiratorisk art.
  • Saken har skapt krasse reaksjoner i internasjonale forskningsmiljøer. På et møte i American Sociological Association (ASA) skrev 6000 sosiologer under på en resolusjon som kategorisk avviste bruken av vitenskapelig publisert materiale som bevis i saker mot forskere.
Debatt om Andrej Holm
  • Torsdag klokka 19 i SV-kjelleren på Universitetet i Oslo
  • Panelet består av professor i sosiologi Lars Mjøset, historiker Jonas Bals, og leder for Organisasjonen mot politisk overvåkning Kjell Horn

Annonse

En kommentar

Kriminalitet nei takk

Dette utspillet er latterlig. Andrej Holm er en politisk ekstremist og Tyskland er et av Europas mest velfungerende demokratier med et veldig solid rettssystem. Jeg har full tillit til tyske myndigheter i denne saken.

Andrej Holm er tidligere ansatt i Stasi. Uheldigvis for ham betød frigjøringen i 1989-90 at muligheten for en videre Stasi-karriere falt bort. At denne Stasi-kadetten så har fått det for seg at han skal drive med sosiologisk "forskning" er direkte smakløst og viser hvor lett sosiologi lar seg misbruke politisk. Holm har siden vært med i venstreekstreme organisasjoner som Marxistische Jugendvereinigung Junge Linke, skribent i den ytterliggående ekstreme avisen "junge Welt" (beskrevet av den anerkjente avisen Die Welt som hovedsakelig et "samlingssted for Stasiveteraner"). Holm ble arrestert i 2007, mistenkt for å være medlem av en terrororganisasjon. Tyskland har dessverre lang erfaring med terrororganisasjoner i nyere tid som begikk svært alvorlige forbrytelser i mange årtier, og der mange av medlemmene utga seg for å være "akademikere" og lignende, og systematisk utnyttet de omfattende borgerrettighetene og rettsstaten man har i Tyskland til å flykte fra fengsel, begå ny terror osv. Holm blir fortsatt etterforsket for å være medlem i en kriminell organisasjon som bl.a. drev med brannstiftelser i Berlin. Å forsvare denne ekstremisten og Stasi-kadetten som mistenkes for alvorlige kriminelle handlinger av tyske myndigheter, kan ikke være motivert av annet enn politisk ekstreme holdninger. Å prøve å forsvare Holm med at han bare "forsker" på den venstreekstreme gruppen han er mistenkt for å være en del av er det mest patetiske forsvar jeg har sett for kriminalitet i en norsk publikasjon. Hele Holms karriere, like fra Stasi til andre ekstreme organisasjoner, beviser det motsatte.

Det skal også nevnes at denne Stasi-kadetten fra DDR ikke er noen seriøs forsker, men bare utgir ting som høres ut som de kunne vært gitt ut av kommunistpartiet i DDR ("Neuordnungen des Städtischen in kapitalistischen Gesellschaften". In: Marxistische Blätter).

La tyske myndigheter etterforske denne saken ferdig, og la oss slippe flere pinlige utspill som minner om støtteerklæringene til Rote Armee Fraktion fra enkelte nordmenn på 70-tallet.

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i kultur

Remigrasjonen

Nettverksbygging stod i sentrum da kunststudentene vendte hjem i utstillingskonkurransen Juvenarte.

De nye idrettsheltene

Proffe dataspillere etterlyser akademisk kompetanse for å kunne hevde seg internasjonalt.

Elektronikk gir nytt blikk på antikk matematikk

– Alle har hørt om Pythagoras, men han er bare dritt sammenlignet med Evklid, sier Jean-Baptiste Huynh. Med sin nyeste app vil han lære barn geometri.

Da Anne B. Ragde studerte skulle hun lære alt.

– Jeg dissekerte strupehoder med skalpell

Siri Hustvedt jakter ideenes opprinnelse i sin egen underbevissthet.

– Et spørsmål alle forfattere hater

Juss til massene

Den unge jusstudenten Kaija Marie Bjelland debuterer som lærebokforfatter. Nå vil hun hjelpe studentene med Paint og «Carmen fra Tønsberg».

Okkupasjon og administrasjon

I studietiden ble Aslak Sira Myhre arrestert flere ganger for sin aktivisme. Men folk var ikke dummere før, bedyrer Nasjonalbibliotekets nye direktør. Å tro det er «historisk rasisme».

Pikettys problem

Økonomen Thomas Piketty har begrenset relevans i den norske debatten, mener økonomer. Likevel er han på alles lepper. Har han blitt for sexy for sitt eget beste?

Frykter ny bioterror-trussel

Ny genteknologi kan misbrukes av terrorister. – Bioterrorisme kan komme fra forskningsmiljøet selv eller fra studenter, advarer Sissel Rogne i Bioteknologirådet.

Slumptreff og skippertak

– Etter å ha dassa litt rundt på Blindern, var Teaterhøgskolen nesten som å komme til Sovjet, sier regissør Alexander Mørk-Eidem, som nå er aktuell med en nyoppusset Peer Gynt på Nationaltheatret.


Flere saker fra kultur »

Annonse

evalueringsportalen

Annonse

Forbrukslån
OPP Finans Forbrukslån OPP Finans anbefaler deg å være forsiktig med bruk av kredittkort og forbrukslån. Eff.rente 17%, 65.000kr o/5 år, etabl.geb. 825kr, totalt: 94.478kr

Annonse

Billån
Billig billån Søk billig lån til bil via Billån.no Sammenlign beste billån fra flere banker og få svar på dagen.