Norsk Rockforbund feirer 25 år på Det Norske Studentersamfund. I anledning av jubileet har tidligere trommeslager i Motorpsycho, Håkon Gebhart, skrevet bestillingsverket «Rock Furore».

2007-09-05

- Første gang du prøvde deg på egenhånd var det med skiva «Gebhart plays with himself». Nå leker du deg med norsk rockhistorie. Hvordan funker det?

- Det er helt herlig. De hadde kanskje sett for seg tre instrumentalpartier og en haug gitarsoloer. Men jeg liker det litt småsære og naive, og jeg håper folk hører at det er Gebhart som har laga verket.

- Hvordan har musikken blitt?

- Til en hyllest til det å spille i band - til mørke, mugne øvingslokaler, all ventingen, åtte timer på buss til og fra spillejobb. Den litt mindre glamorøse hverdagen vi opplever.

- Men i storsalen blir det glamorøst, med kulturminister og greier?

- Ja, jeg trodde det skulle være på Betong, hvor man kan få til en del bråk. Da jeg hørte at det var i storsalen, ble jeg litt skremt. Rock er i utgangspunktet ingen sjanger å lage bestillingsverk av. Min form for opprør har blitt å ikke holde fingrene av fatet.

- Tenkte du noe over Motorpsychos plass i norsk rockhistorie da du skrev verket?

- Jeg lurte på det. De har vært viktige for mange, men for andre er det bare en liten digresjon. Motorpsycho kommer inn gjennom meg. Det jeg har gjort av rock har jeg jo gjort som trommeslager i bandet - ellers har det vært banjo og gitar med Bettan og sånt.

- Er det noen grunner til at studenter bør dukke opp og se denne, eh, masteroppgaven i Norsk Rock?

- Gudene vet, det må jo være fordi man er nysgjerrig. Man får sett en skokk forskjellige musikere. Men jeg skal ikke si hvorfor man må se det. Man overlever fint uten.

Filip Roshauw • Brian Olguin (foto)