Det Norske Studentersamfund legger kontroversielle planer på bordet for å friste deg vekk fra pensumbøkene denne høsten. - Kjedelig, mener Knut Olav Åmås.

SAVNER SAMFUNNSVELTERE:-- 68-erne hadde i det minste foredragsholdere som ville velte samfunnet. De inviterte ikke alle folkene som allerede styrer det, mener debattredaktør i Aftenposten, Knut Olav Åmås.
FOTO: Brian Olguin

VIL FENGE STUDENTENE: --Vi har et nytt konsept som heter akademisk vorspeil. Det skal være en intim, hyggelig sak der det holdes et lite foredrag, folk skal sitte i sofaer og nyte et glass vin, sier leder for Kulturutvalget, Andreas Snildal. Han er uenig med Åmås i at de har et kjedelig program som kjendisifiserer debatten.
FOTO: Brian Olguin

-Visjonen vår er å gjøre samfunnet til et forum hvor studenter og akademikere kan møtes for meningsutveksling og kritisk debatt om samtiden, sier Andreas Snildal, leder for Kulturutvalget.

Utover høsten skal store navn som Jonas Gahr Støre, Kåre Willoch og Hans Blix opplyse betongkubba på Majorstua etter forrige semesters suksess med Johan Galtung som trakk 1500 studenter til Storsalen på Det Norske Studentersamfund (DNS).

- Halvguder

Ikke alle lar seg begeistre. Knut Olav Åmås, debattredaktør i Aftenposten, mener DNS burde tenke nytt.

- Programmet virker litt kjedelig. Egeland og Støre er en form for halvguder i norsk offentlighet, og vi vet jo hva Willoch mener. DNS inviterer kanskje for mange glatte maktpersoner til å snakke, og «landets frieste talerstol» bør ikke okkuperes av landets fremste maktpersoner som kan snakke når som helst, hvor som helst, konstaterer Åmås.

Han stiller seg også skeptisk til Galtung-suksessen.

- Galtung er ikke akkurat siste nytt, og man vet akkurat hva han kommer til å si. En debatt handler ikke om å bekrefte meninger man allerede har, sier Åmås.

Snildal er uenig i kritikken.

- Enhver som har vært på et par av våre arrangementer eller lest programmet vårt vet at Kulturutvalget ikke bare inviterer «glatte maktpersoner», sier han.

Snildal nevner den russiske dissidenten Aleksander Nikitin som eksempel, og legger til at det skal arrangeres en onsdagsdebatt med kun studenter i panelet.

- Kjendisifisering

Åmås sier man må få frem det han mener er de virkelige konfliktlinjene.

- For eksempel det nye klassesamfunnet som kan bli skapt på grunn av arveoppgjørene, noe som kommer til å introdusere varige forskjeller i samfunnet.

Hvis Åmås hadde fått bestemme, ville flere outsidere, som anarkisten Syphilia Morgenstierne eller folk fra rusinstitusjonene, blitt invitert.

-DNS faller for en lett kjendisifisering av debatten, på samme måte som avisene. Det er synd at den har fått gjennomslag blant studentene, sier han.

- Ingen kjendis-fetisj

- Det er riktig at vi også inviterer personer som har mye makt. Dette skyldes ikke noen kjendis-fetisj hos Kulturutvalget, men et ønske om å gi vanlige studenter og andre samfunnsbevisste borgere muligheten til å sette disse maktpersonene til veggs, sier Snildal. - Hva engasjerer studentene?

- Utenrikspolitikk og idealistsaker opptar mange. Krig og fred og verdensproblemer, sier han.

- Så engasjementet er ikke dødt, slik mange 68-nostalgikere hevder?

- Jeg tror ikke jeg er enig i det. Når 1500 mennesker kommer for å høre på Johan Galtung, så er det idealister i salen. Jeg vet hvordan Galtung har vært profilert, men dette handler om meninger og ikke personer - og god debatt som får folk til å tenke!