Festivalsjef Khalid Salimi lover et godt blandet mangfoldig kaos når Melafestivalen braker løs til helga.

FOTO: Brian Olguin

- Det ryktes om kamelhårjazz og Bollywood-pop. Afrobeat og pakistansk folkemusikk. Bør en mainstream-student våge seg til Rådhusplassen til helga?

- Mela er en mainstream-event. For hva er mainstream idag? Det defineres på hundre forskjellige måter. Det har noe med smak å gjøre, smaken vår forandres kontinuerlig.

- Selv de som ikke er så begeistret for tablaspillere og reggae bør ta turen?

- Absolutt!

- Er det kanskje disse dere lokker med flammeshow og sjonglering?

- Det finnes så mye mellom tabla og flammeshow at forhåpentligvis vil de som liker jazz, pop, rock eller salsa alle gå fornøyde fra Mela. Det er det som er så spesielt med festivalen; den er ikke begrenset til én sjanger. La meg også sitere byrådsleder Erling Lae: «Mela er nøkkelen til en lykkeligere by».

- En omdefinering av Ola Nordmann står også på plakaten?

- Ja, det stemmer. Det er ungdommer fra Agenda X som har gått rundt og tatt bilder av folk i byen. Resultatet kommer i form av en utstilling som utfordrer våre forestillinger om Ola Nordmann. En slik forvirring trenger vi av og til - det er sunt, det. - Og som fattig student har jeg din garanti på at alt er gratis?

- Vi insisterer på at Mela skal være lett tilgjengelig for folk. På MidnattsMela, det vil si konserter på tre forskjellige utesteder i byen, er det riktignok inngangsbilletter. Men på Rådhusplassen er festivalen åpen og gratis for alle. Det kan jeg garantere.