Årets Demoboksvinnere vil erobre verden

DRIFTIGE DEMOBOKSVINNERE: Synkoke blander jazz, punk og nynorsk, og har sansen for knæsje kostymer. Fra venstre: Erik Nerheim, Ellen Andrea Wang og Kurt André Aase. Gitarist Ole Ådland og keyboardist Kristian Harnes var ikke tilstede da bildet ble tatt.
FOTO: Robin Røkke Johansen

- Vi er et oppkok av forskjellige personer, genrer og uttrykk, sier saksofonist i Synkoke Erik Nerheim.

Sammen med bassist Ellen Andrea Wang og trommeslager Kurt André Aase, sitter han i Norges musikkhøgskoles slitne kantine.

- Hvorfor tror dere at dere vant Demoboks?

- Fordi vi spiller musikk som er fengende, men likevel original, sier Aase.

- Og kanskje aller mest fordi man blir glad av å høre musikken vår, repliserer Wang.

Bandet beskriver musikken sin som «folkelig agressiv progjazz med punkattitude,» men de står ikke på scenen og spytter på publikum. De danser. Gjerne i kjole, slips eller et annet fancy kostyme. Og helst alt på en gang.

- Ingenting er ulovlig så lenge det er gøy, og så lenge det fenger. Slik sett er vi et postmoderne band, sier Nerheim.

Synkokelogi

Synkoke mener alle burde danse på konsert.

- Det er ikke sånn at folk tar av seg kroppen og går på konsert. Kroppen er med hele tiden, og særlig når man hører musikk er det naturlig å ta den i bruk. Derfor danser vi mens vi spiller - og oppfordrer publikum til å gjøre det samme. Av samme grunn er vi først og fremst et liveband, sier Nerheim - Vår synkokelogi handler om å ikke være innadvent, konkluderer Wang.

De tror Synkokes konserter kan fungere som terapi for publikummere som ikke har nådd denne erkjennelsen.

Dreper ikke for nynorsk

En av sangene til bandet preges av dikt som fremføres på nynorsk.

- Er nynorsk viktig for Synkoke?

- Ja, nynorsk er et felles interessefelt. Vi arbeider nå med en låt som skal dedikeres til Ivar Aasen, avslører Aase.

Likevel understreker Nerheim at Synkoke ikke akkurat er et teksttungt band:

- Det er viktig at det lille vi har av tekst fremføres på god nynorsk. Men det finnes selvfølgelig grenser. Vi dreper ikke for nynorsk.

Verdenserobring

Alle er enige om at det endelige målet for Synkoke er å erobre verden. Første steg på veien er å spille konsert på Betong på Chateau Neuf 7. juni. Og veien fra Betong til stjernene er ikke lang: Før de vet ordet av det er de på Norgesturné, tett fulgt av en Europaturné, spekket med groupies og rock n’roll. Videre skal de reise med bandbuss og spille seg frem til Japan. Når de kommer dit, har de spilt så mye på veien at de allerede er superkjendiser. Aase har stor tro på framtida og legger ikke skjul på ambisjonsnivået:

- Vi drar til USA og cruiser rundt i Cabriolet akkompagnert av hylende wannabies. Etter kort tid begynner platesjappene å skilte med stadig flere band innen den nye genren Synkoke.