Siste runde av Demoboks fikk det ikke akkurat til å gå kaldt nedover ryggen på dommerne.

Ellen Sofie Lauritzen. Foto: Brian Olguin

Carline Tromp. Foto: Brian Olguin
FOTO: Brian Olguin

Torstein Løvlid. Foto: Brian Olguin
FOTO: Brian Olguin

Svein Egil Hatlevik. Foto: Brian Olguin
FOTO: Brian Olguin

Sotomayor

Svein Egil: Dette synes jeg er ganske kjedelig. Akustiske gitarer og følsom mannsstemme. Litt sånn Minor Majority, som jo er studentpop på sitt aller mest studentske. Ikke at jeg har noe mot akustiske gitarer og følsom mannsstemme, men litt mer nerve enn det her må det være mulig å hoste opp.

Karakter: 4/10.

Carline: Temmelig rolig og fin popmusikk med emosjonelle tekster og en litt sånn country-feel. Og det er jo ganske så tidsriktig med banjo. Dette er ikke en sjanger som tenner meg noe særlig, men låtene er behagelige og såpass bra konstruert at de av og til dukker opp i hodet mitt noen dager etter lytting. Og det er jo bra.

Karakter: 6/10.

Torstein: Veldig glatt og koselig pop. Fine duetter som fungerer på lik linje med mye annet innen denne sjangren. Må til tider konsentrere meg for å ikkje falle ut og tenkje på andre ting.

Karakter: 4/10.

Ellen Sofie: Sotomajor er som en feelgood-film: Søt, fin og ikke spesielt utfordrende. Positivt at bandet bruker banjo, og melodiene fungerer godt som bakgrunnsmusikk, men tekstene er litt for platte og uoriginale til at en sitter igjen med noe særlig mer enn en helt grei lytteropplevelse.

Karakter: 4/10.

Samlet: 18 av 40.

Congressen

Svein Egil: Her er det en del som minner om Queens of the Stone Age, men så har nå alltid Dave Grohl vært det beste med dem, og han spilte jo bare på én plate, og han spiller i hvert fall ikke i Congressen. Ellers helt streit, noen fine vokalharmonier innimellom.

Karakter: 5/10.

Carline: Mon tro om folka i Congressen har en skive med QOTSA i platehylla? Bandet spiller i grunn rock med macho gitarriff og en solo iblant. Det er ikke noe nytt. Men de er dyktige låtskrivere som prøver seg på ulike ting, lydbildet er fyldig, og vokalisten høres akkurat ekkel nok ut i dystre «Fable of Sin». Et fett band som burde eksperimentere litt mer.

Karakter: 7/10.

Torstein: Fyrstelåta «Fable of Sin» er ein QOTSA-inspirert låt som kjapt fell i smak. Andrelåta «Masquerade» er ikkje av same kvalitet og dreg ned inntrykket litt. Dykk har betre låtar enn denne på lager! Uansett denne rundens klart beste bidrag.

Karakter: 7/10.

Ellen Sofie: Streit rock med en tung bass og stilige gitarsoloer. Jeg liker variasjonene i låtene, særlig i førstelåta, med dens fine harmonier. Og andrelåta får foten til å gå automatisk opp og ned, det er et godt tegn.

Karakter: 6/10.

Samlet: 25 av 40.

Melch

Svein Egil: Studenthelsetjenesten må skrive ut resept på sangtimer til de gutta her. Og mens vi snakker om Dave Grohl (noe jeg gjorde i en omtale av Congressen): Det her høres jo veldig ut som Foo Fighters. Men akk, Dave Grohl spiller ikke i Melch heller.

Karakter: 3/10.

Carline: Melch spiller rock som høres litt 90-talls ut, i begrepets positive betydning.

Ikke fullt så deppa grunge med store refrenger, og fuzzy gitarer og vokal. Låta «Excuses» er uptempo og fengende, den andre låta klarer ikke helt å gripe tak i meg. Litt vel mye dramatikk i vokalen her. Alt i alt et ikke sjokkerende, men helt ålreit band.

Karakter: 5,5/10.

Torstein: Det lyser studentrock av dette. Låta «Deep Down» dreg tankane til band som Staind og Snot. Vokalisten er ikkje sterk nok til å følge opp bandet, og det blir småsurt når stemma gjev etter. Dette blir etterkvart eit irritasjonsmoment så sterkt at det set karakteren lavt på skalaen.

Karakter: 4/10.

Ellen Sofie: Melch minner meg om Dagens. Man har råvarene og de fancy navna på rettene, men likevel smaker det ikke noe særlig. Det kunne vært bra, men ender med å bare være intetsigende og strømlinjeforma. Melch trenger mer krydder.

Karakter: 3/10.

Samlet: 15,5 av 40.

Riviera Popp

Svein Egil:

Etter å ha brukt litt tid på å overtale en jeg kom til å spille både Sotomayor og Riviera Popp for at de to ikke var samme band, kan jeg vel ikke annet enn å si at det jeg sa om Sotomayor også gjelder for Riviera Popp. To alen av samma støkket.

Karakter: 4/10 Carline:Nok et band som lager avslappa pop - navnet sier ganske mye om hvordan musikken høres ut. Behagelig stemme, og sånne fine melodier som forsvinner litt i bakgrunnen mens du ligger i gresset og leser til eksamen. Men innspillingen er ikke fantastisk, og nyhetsleseren i den ene låta bryter egentlig bare med feelgood-stemninga uten å tilføye noe.

Karakter: 5/10.

Torstein: Dessverre for tynt, gjev inntrykk av å ikkje vere heilt ferdig. Eit fint Magnet-aktig prosjekt som kan utviklast til noko veldig bra. Gje prosjektet litt meir tid så blir det kanskje trippelkonsert på Blå for dykk og.

Karakter: 4/10 Ellen Sofie: Avslappa musikk, men dessverre litt for snilt; prosjektet mangler tyngde og egenart. Og pratinga i bakgrunnen er bare irriterende Førstelåta gjør meg døsig, andrelåta får meg til å sovne. Bruksområde: innsovningsproblemer.

Karakter: 4/10.

Samlet: 17 av 40.

Les flere Demoboksanmeldelser på universitas.no.