Juryen klarte å bli litt mer enige denne runden.

Ellen Sofie Lauritzen
FOTO: Brian Olguin

Ellen Sofie Lauritzen
FOTO: Brian Olguin

Ellen Sofie Lauritzen
FOTO: Brian Olguin

Ellen Sofie Lauritzen
FOTO: Brian Olguin

My Little Pony

Svein Egil: De har i hvert fall godt humør, og det beste med bidraget er vel strengt tatt opptellinga til «Me Tarzan, You Jane». Men man skal vel ikke være for sur, når bandet er såpass glade, og det til tross for forsinkelser på Østfoldbanen. Fin opptempo køntri-pop.

Karakter: 6/10.

Carline: Tullekøntri som funker best på fest. Allerede på andre omgang ble jeg lei småsure vokaler, vitser, (bevisst?) rotete samspill, også videre. Det er litt som med sånne nachspielhistorier: De er mye bedre når du har vært med. Så tror jeg også at dette bandet er morsomst for medlemmene og deres venner. Og det er helt OK. Liten pluss for kontrabass!

Karakter: 5/10.

Torstein: Leken og ironisk countrypop. Låttitlane snakkar for seg sjølv; «Me Tarzan, You Jane» og «MacGyver Blues.» Veldig morosamt å høyre på!

Konsertane dykkar må vere eit hav av glade, hoppande menneske.

Karakter: 8/10.

Ellen Sofie: Kudos for kult bandnavn! Ellers er My Little Pony tullete sjarmerende, med banjo, munnspill, litt småfalsk vokal og søte, naive tekster med navn som «MacGyver Blues.» Det fenger til å begynne med, men man blir fort lei. Bandet har sikkert hatt det supergøy under innspillinga, men for oss andre blir det rett og slett litt for internt.

Karakter: 5/10.

Samlet: 24 av 40.

Marita B. Band

Svein Egil: Dette er i hvert fall noe av det fagligste vi har fått inn i konkurransen. Fine arrangementer, dyktige musikere og tekster som aldri eksplisitt nevner Jesus, men som gjør det vanskelig å ikke tenke på den slags. Dyktig vokalist også. Jeg blir overveldet av likegyldighet, jeg.

Karakter: 5/10

Carline: Proff stemme, proft band, proft lydbilde, og jammen det kjedeligste jeg har hørt i det siste. De gjør ingenting feil - lurer tvert imot på om de har brukt mal eller et lurt «popsong-creator» pc-program til å lage låtene. «På tredje refreng er det tid for strykerne, og litt «rocka» (uff) gitar!» Provoserende glatt og risikoløst, jeg går og setter på noe uflidd pønk. Høyt.

Karakter: 3/10.

Torstein: Ei veldig behagelig stemme og eit band som let den få plassen stemma treng. Litt Unni Wilhelmsen med litt Hanne Boel på toppen, noko som er veldig koselig og fint. Har høyrt dette mange gonger før, men det er så lett å like!

Karakter: 7/10.

Ellen Sofie: Hva er det med tekstene til dette bandet? Her er det ikke brukt noen slags form for symboler what so ever, dette blir rett og slett platt og pinlig. Den ene låta beskriver en fin sommerdag, bokstavelig talt. «The sun is shining and the strawberry’s sweet.» Som ikke det var nok, er produksjonen glatt med en kjedelig 90-tallskomp. Nei og nei.

Karakter: 2/10.

Samlet: 17 av 40.

Norsk Rock

Svein Egil: Jeg har nå aldri skjønt hvorfor enkelte band frivillig utsetter seg for å spille ska. Men la oss ikke diskriminere på grunnlag av sjanger, og la oss heller konstatere at Norsk Rock (bandet) ser ut til å ha definert norsk rock (det historiske fenomenet) som en egen sjanger, og altså blandet den med ska. Det låter helt ok i dette tilfellet.

Karakter: 5/!0.

Carline: Poeng for bandnavnet - og for at de lager skarock på norsk! Minuspoeng for produksjonen, som mora mi kunne gjort fetere. Noe sier meg at dette bandet kan låte mye bedre (jeg bestiller mer blåsere), og live må de være gøyale. Dette er typisk studentmusikk som passer til øl og sol. Ikke min favorittsjanger, men et helt ålreit band.

Karakter: 6,5/10.

Torstein: Leiken ska som ikkje heilt når fram. Andrelåta «Tidsfordriv» trekk opp med si Mad Caddies-stemning, sjølv om den er vag. Ska gjer seg absolutt best i konsertsamanheng og ikkje på plate, karakteren er då gjeven med dette i tankane.

Karakter: 5/10.

Ellen Sofie: Å, ekstrapoeng for blåsere! Bra at de synger på norsk, i tillegg har de fengende og originale tekster. Fine rytmer, men jeg savner litt mer trøkk i produksjonen. Det blir litt tamt, og det er synd, for jeg er skråsikker på at Norsk Rock er artige å være på konsert med.

Karakter: 6/10.

Samlet: 22,5 av 40.

Sirens and Us

Svein Egil: Hadde jeg fått rockefot hver gang jeg hørte et norsk band som høres ut som Motorpsycho, ville jeg vært et tusenbein i dag. Jeg liker vokalharmoniene, en del av riffa og dessuten bassgangene. Det ville vært dritkjedelig hvis et band som spiller så typisk studentrock (i positiv forstand, egentlig) som dette, kom godt ut av Demoboks. Men jeg liker det.

Karakter: 8/10.

Carline: Intelligente og fengende melodier, men låtene flyer ikke helt. Tror det ville hjulpet med mye spilling. Jeg liker at de kaller en låt med piano «Piano», og postrockgitarene på slutten av samme låt. Lurer litt på hva dette bandet vil. De kan bli litt rundere i kanten og lage flott og catchy P3-rock, eller de kan utvikle seg i en mer spennende retning.

Karakter: 7,5/10.

Torstein: Motorpsycho har sendt inn demo! var fyrste tanke som slo meg, men etter eit minutt av «Brand New Rome» fell den teorien i fisk. Likevel er dette absolutt verdt ein lytt. Begynner å tenke på festival, sol, drikke raudvin frå kartong og solbrent frå topp til tå. Veldig bra!

Karakter: 7/10.

Ellen Sofie: Denne rundens beste bidrag. Melodiene er proffe, velspilte og fengende. Særlig «Piano,» med rockegitarene blanda med pianospilling på slutten av låta, funker bra. Bandet bærer preg av å ha vært mye i studio, men trenger likevel litt mer flikking og kanskje et litt tydeligere uttrykk for ikke å havne i båsen «studentband som spiller rock.»

Karakter: 7/10.

Samlet:29,5 av 40.