Er det mulig å skrive en vitenskapelig avhandling på 50 sider? Nei, mener Idéhistorieprofessor Jan–Erik Ebbestad Hansen.

465 SIDER: HF–studiedekan Tor Egil Førland leverte hovedoppgave på 465 sider. Han skylder på brede marger og dobbel linjeavstand, og mener dagens studenter kan prestere vel så bra på en fjerdedel av lengden.
FOTO: Åshild Bekke Eidem

Kvalitetsreformen krever større gjennomstrømming av studenter, og flere institutter ved Universitetet i Oslo (UiO) svinger kniven for å kutte ned på tidkrevende prosjekter. På slakterbenken ligger først og fremst den gamle hovedoppgaven, som på enkelte fag er kuttet ned med inntil halvparten.

– Nivåsenking

– Jeg skjønner ikke at det vi har fått er en kvalitetsreform. Det er ikke nødvendigvis lengden det kommer an på. Men med masteroppgaver helt ned til femti sider får man ikke lenger den akademiske vitenskaplige avhandlingen som oppgaven skulle være, sier professor i Idéhistorie, Jan–Erik Ebbestad Hansen.

– Til syvende og sist dreier det seg om effektivitet og gjennomstrømming heller enn kvalitet. Det vi ser nå, er at kravene senkes på alle nivåer innenfor akademia. Dette er konsekvensen av at vi ikke lenger har et eliteuniversitet, men et masseuniversitet, mener Ebbestad Hansen.

– For store temaer

Studiedekan ved Det historisk–filosofiske fakultet (HF) Tor Egil Førland mener på sin side det er fullt mulig å skrive en god vitenskaplig avhandling på få sider.

– Flere av våre fremste professorer har levert korte hovedoppgaver. Min egen var på 465 sider og kom i to bind. Den er det lengste jeg har skrevet noensinne og hadde klart hatt fordel av å være kortere. Det er viktig å lære seg å ikke bruke mer av leserens tid enn nødvendig for å få frem poenget, sier han.

Førland tror at det er fordel for både studenter og veiledere at oppgaveomfanget begrenses.

– Med kutt i kravet til sidetallet sender man et signal om hvor omfattende temaet for oppgaven skal være. Mange har erfart at med for store temaer blir omfanget av oppgaven uhåndterlig, mener Førland.

Førland får støtte fra dekanen på Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) Asbjørn Rødseth.

– Jeg mener at vi kan forsvare den standarden vi har lagt oss på. Det er ikke sidetallet som avgjør kvaliteten på oppgaven. Den innføringen studentene har fått i teori og metode er vel så viktig for resultatet, mener Rødseth.

Tidens ånd

– Det ligger i tidens ånd at alt skal være mer effektivt og med det får vi også en ny form for utdanning, sier professor i Sosialantropologi Sarah Lund Skar.

– Med kvalitetsreformen har vi fått nye grader med andre kriterier. Hva vi forventer av en masteroppgave er ikke det samme som vi forventet av en hovedoppgave. Mye kan likevel læres i løpet av et masterstudium, selv om sideantallet på oppgaven reduseres, mener Lund Skar.