Denne uken får kunstnere uten atelier vist seg fram på Tullinløkka. Blant dem finnes også de som mangler innpass.

2007-05-09

- Når man skal overkomme en språkbarriere samtidig som man skal uttrykke seg kunstnerisk, kan det fort bli vanskelig, sier den filippinske kunstneren Jet Pascua.

På verdensutstillingen i St. Louis i 1904 viste man fram en gruppe levende igerot-indianere fra Filippinene. Ved samme verdensutstilling ble spritmerket Southern Comfort belønnet med gullmedalje. Vel 103 år senere stiller gruppa Southern Comfort ut kunsten sin i to containere på Tullinløkka i forbindelse med kunstfestivalen Oslo Open. Gruppen ble startet av Pascua, som har studert ved Kunstakademiet i Oslo, og består av kunstnere fra det geografiske og økonomiske sør. Mange av dem er studenter ved kunstskolene i Oslo.

Uaggressive kunstnere

- Jeg har bodd i Norge i fire år, og har opplevd en del motstand. Det er vanskelig å få innpass i miljøene rundt kunstskolene, og det er vanskelig å skaffe seg midler. Jeg så at det var flere som delte min situasjon. Derfor startet jeg Southern Comfort.

Pascua sier at navnet både peker på en geografisk tilhørighet og en innstilling.

- Det er ingen aggresjon i uttrykket vårt. Vi forsøker rett og slett å jobbe med en type kunst som er annerledes.

- Hva tror du er annerledes ved kunsten deres?

- Forskjellen er nok at de fleste av oss tar utgangspunkt i kulturene vi kommer fra, i identitetskonflikten vi opplever. Ta Gelawesh Waledkhanis «untitled (302 burkas)» som eksempel. Arbeidet hennes stiller spørsmål ved å være kvinne i en mannsdominert kultur.

Et annet syn

Southern Comfort ønsker å presentere noe som skiller seg ut fra de etablerte formene.

- Kunst kommer an på øyet som ser, og i all hovedsak får vestens øyne dominere kunstbildet. Det er også dette perspektivet vi lærer på skolene. I Southern Comfort forsøker vi å hjelpe hverandre med å forme andre uttrykk.

- Tror du alle i Southern Comfort opplever det på samme måten?

- De fleste deler nok disse opplevelsene. Andre opplever det i mindre grad, kanskje nettopp på grunn av at de tidlig har fått innpass i en gruppe hvor de kan jobbe på sin måte.

- Så det er ikke bare en gruppe individualister under samme banner?

- Nei. Vi jobber sammen. Southern Comfort er en anledning til å hjelpe hverandre. Du kunne kalt oss en slags støttegruppe.

Filip Roshauw • Robin Røkke Johansen (foto)