FARGERIKT: Professor Thomas Hylland Eriksen mener vi har alt å tjene på å akseptere en høyere grad av kulturell pluralisme.

Prosjekt: Nye Norge

Hvem tar fem års permisjon for å lede en storstudie av det flerkulturelle Norge?

Publisert Sist oppdatert

– Jeg bor i en kjedelig, hvit del av byen, men det er iallfall fine høstfarger nå.

Professor i Sosialantropologi, Thomas Hylland Eriksen, står i gangen iført krokodilletøfler og med seks tomme rødvinsglass i hendene. Barna er på vei til skolen for å hente bøsser til TV-aksjonen. Kona har fødselsdag.

– Dette er ikke et forskningsprogram om innvandring, men om kulturell kompleksitet i viere forstand. Å fokusere på en gruppe isolert sett, skaper skarpe skiller.

Han finner frem en jakke. Tar av tøflene, rusler ut på trappen og tenner seg en røyk i den friske vestkantsluften. Hylland Eriksen er leder for Kulturell kompleksitet i det nye Norge, Universitetet i Oslos nye tverrfaglige strategiske forskningsprogram (HUMSAM).

Ghettoisering

Prosjektet skal de neste fem årene sammenligne såkalte «sterkt identitetsbærende grupper», eksempelvis ved å se på innvandrere i forhold til samer og homofile, eller for den saks skyld likhetstrekk mellom kvotering av kvinner og kvotering av flyktninger.

– Et menneskes identitet utgjøres av et samspill mellom forskjellige faktorer. Kvinne, same, homofil eller innvandrer, muslim eller kristen, er kun en av sidene, sier Hylland Eriksen.

HUMSAM skal nærme seg samfunnets kulturelle kompleksitet ved å knytte nettverk mellom en rekke ulike fagmiljøer ved UiO: Samfunnsvitere, teologer, historikere, jurister, musikkforskere og språkfolk.

– Det er en god del ghettoisering i akademia. Identitet, nasjonalisme, globalisering er felles problemområder og forskjellige fagmiljøer kan kombinere ulike typer metoder.

Identitet

– Personlig har jeg sans for den uvanlige innfallsvinkelen, sier Hylland Eriksen og nevner som eksempel at det kan tenkes at religiøse minoriteter som bevarer sin religion lettere integrerer seg i det øvrige samfunnet.

HUMSAM-lederen sier han er klar over at minoritetsforskning ikke er helt uproblematisk.

– Dersom vi kun ser på innvandrerne som gruppe, vil denne forskningen lett kunne komme til å bare forsterke ideen om at det er sterke grenser mellom oss og de andre.

Pluralisme

– Jeg tror vi har alt å tjene på en høyere grad av pluralisme, og at aksept ikke utelukkende skal bygge på likhet. Hvordan håndtere forskjellighetene uten å miste fellesskapet? Innvandrere kan følge TV-sendinger fra utlandet og bevare sterke forbindelser som ikke tidligere har vært mulig å bevare. Slikt bidrar til større grad av pluralisme og minner om at innvandringen er mer transnasjonal enn før: Det dreier seg ikke bare om integrering, men om å håndtere flere tilhørigheter.

Powered by Labrador CMS