Ønsket om å ha rene forskerstillinger og rene undervisningsstillinger er en fornærmelse mot studentene og et skudd i foten for forskerne.

2007-02-28

Noen debatter hjemsøker akademia med jevne mellomrom, debatten om forskere versus forelesere er blant dem. La oss håpe den forsvinner sporløst denne gangen også. Ådne Cappelen, styrerepresentant ved Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet, ønsker at man ved universiteter skal ansettes enten for å forske eller for å forelese. Biologiprofessor Kristian Gundersen ved Universitetet i Oslo har som svar relansert sin plan om å la høyskolene overta undervisningen på lavere grad. Mitt spørsmål til dem begge blir da: Ønsker dere forskningsbasert undervisning?

Det er sant at noen ansatte ikke er spesielt flinke til å undervise, og at noen ikke gidder å bruke noe særlig tid på det. Men de dyktigste forskerne er også de forskere som formidler mye ved at de publiserer og ofte snakker til forsamlinger av kollegaer og studenter på seminarer og møter. Med litt kursing klarer til og med de verste sosiale avvikerne å snakke til en forsamling studenter, så påstandene om at de beste forskerne ikke egner seg til å undervise virker nær vanvittig.

Noen vil hevde at forskningsbasert undervisning kan utføres av andre enn forskere, så lenge en forsker har utarbeidet materialet som formidles. Det er en logisk slutning som holder mål dersom undervisning utelukkende har passive mottakere. Men alle som har opplevd undervisning der foreleseren snakker om egen forskning, eller klarer å trekke frem eksempler derfra, vet at det er både svært lærerikt og utrolig inspirerende. Å fjerne studentmassens kontakt med forskerstanden vil være en nær kriminell handling ved at studentene frarøves kunnskap, og universitet frarøves inspirerte studenter. Hvilke konsekvenser vil det ha for kvaliteten på utdanningen og rekrutteringen til akademia?

Noen forelesere anklages for å bare snu bunken hvert semester for så å holde kliss like, og dels lite oppdaterte, forelesninger. Er dette et problem som kommer til å minske eller øke i omfang dersom Cappelens forslag blir gjennomført? Og hvor godt forberedt vil studenter være på høyere grad dersom lavere grad gjennomføres uten forskerkontakt, Gundersen? Professor Panos Dimas har helt rett i at forskning og undervisning har godt av å kombineres, og vi skal ikke se bort fra at selv de beste forskere har godt av å møte en student i ny og ne. Og for min del vil jeg ikke finne meg i å gå gjennom et studium uten nærkontakt med den kunnskapen som utgjør ryggraden i vårt universitet.

Anders S. Worren, journalist i Universitas