Debatten om tellekantsystemet har ikke roet seg siden i fjor. Kritikere frykter for den demokratiske offentligheten og kvaliteten på forskningen.

2007-01-24

- Jeg syns det har noe komisk over seg, sier professor i statsvitenskap, Raino Malnes.

Han referer til tellekantsystemet, en finansieringsmodell for forskning som lønner forskere per artikkel de publiserer. Tellekantsystemet ble innført i fjor, og har siden den gang vært heftig debattert. I et julebrev til de ansatte på statsvitenskap, skriver Malnes blant annet at: «Det årlige tilfanget av samfunnsfaglige bøker og artikler har lenge vært alt for stort. De fleste bøkene burde nøyd seg med å bli artikler, og de fleste artiklene burde aldri kommet på trykk».

- Du mener det publiseres for mye?

- Ja, det skrives nok, mer enn nok! Det hadde ikke gjort noe om mange tenkte litt mer før de publiserte.

Tellekantsystemet oppfordrer altså til flere artikler. Malnes mener det som trengs, er virkelig gode artikler, det er med andre ord den gamle debatten om kvantitet satt opp mot kvalitet.

- Det å publisere mye, er ikke et godt kriterium, sier han.

Alt kan reverseres

Kvalitetsreformen er nå tre år gammel, og det er nesten ett år siden Universitas sist satte fokus på dens konsekvenser.

- Kommer ikke denne kritikken for sent?

- Nei, man må ikke være fatalist, alt kan reverseres, sier Malnes.

Andreas Føllesdal på Senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo, tror også endring er mulig.

- Jeg ser ikke for meg at en revolusjon vil bringe inn en bedre måte å fordele knappe ressurser på, jeg tror reformer av tellekant er det beste.

Han mener endringer allerede er på vei, blant annet i hvilke tidskrifter som skal rangeres som særlig viktige. Men Malnes vil ha en mer radikal tenkning rundt fenomenet.

- Den ensidige jakten på publisering gjør at en kjøper seg bort fra undervisning. Hva om man gjorde det å drive seminarvirksomhet på lavere grad til noe man fikk penger for, da ville kvaliteten heves veldig, tenk om man kunne få til noe der?

- Nødvendig endring

Gunnar Sivertsen i Norsk Institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU STEP), var med på å utforme tellekantsystemet. Han mener det var helt nødvendig å innføre en indikator for forskning, fordi det tidligere systemet bare telte antall studenter.

- Det er veldig viktig at dette ikke er et individuelt belønningssystem, det er meningsløst på individnivå, sier han, og tror grunnen til at mange reagerer er at de ikke er vant med å telle antall publikasjoner.

- Men kan ikke systemet føre til at det publiseres mange halvdårlige artikler?

- Jeg er litt redd for det, men gode tidskrifter vil ikke trykke halvdårlige ting, det går bare utover dem.

Sivertsen får støtte av statssekretær i kunnskapsdepartementet, Per Botolf Maurseth, som mener tidskriftene ikke vil ødelegge sin egen troverdighet, og at systemet bidrar til å premiere god forskning.

Norsk i fare

Debatten om tellekantsystemet har nå rast så lenge at det har blitt utgitt en «pamflett» på Universitetsforlaget med 13 innlegg i striden om tellekantene. I den blir det hevdet at tellekantsystemet er en fare for norsk som kunnskapsspråk, fordi det prioriterer engelskspråklige tidsskrifter. Malnes er delvis enig.

- Det er særlig viktig for studentene med norsk som forskningsspråk. Mye av det som går for å være samfunnsforskning er snikksnakk og tøv, og det er mye lettere å avsløre om man behersker språket til fulle.

Sivertsen er derimot ikke særlig bekymret for norskspråket.

- Antall artikler på norsk har faktisk økt siden systemet ble innført, og i fagene hvor man er mest bekymret, er rundt 80 prosent av artiklene på norsk i dag.

Han mener norske forskere gjerne kan være mer tilstede i internasjonale fora, og det er Malnes enig i.

- Begge språk er viktig, for man må nå ut til et bredt publikum også. Jeg tror rundt halvparten av hvert språk er lurt.

- Telle litt altså?

- Ja, det tror jeg ville vært bra.

Ellen Engelstad