Musikkantropolog Jan Sverre Knudsen har fått street-cred etter å ha forsket på beats og whack-rap.

2007-01-17

- Hiphop handler om å etablere et alternativ, sier musikkantropolog Jan Sverre Knudsen.

Høsten 2005 forlot han kontoret på Høyskolen i Oslo, (HiO) og gikk i platestudio for å forske på rapkollektivet Minoritet1. Prosjektet Kulturell kompleksitet i det nye Norge, (CulCom) tildelte Knudsen to måneders arbeidsstipend for å forske på hiphop i Oslo. Forskningen har gitt akademikeren forståelse for begreper som «beats» og «street-cred». I tillegg har det gjort ham i stand til å skille autentisk rap, fra det han nå beskriver som «wack-rap».

- Det er en betegnelse på norske artister som rapper på engelsk, forklarer Knudsen fra sitt kontor på HiO.

Hjemløse

Knudsens forskning ble på søndag oppsummert i foredraget «Hvor hører vi vel hjemme? Hiphop: globalt uttrykk med lokal forankring.»

Hvorfor nettopp hiphop?

- De ungdommene jeg har snakket med, velger hiphop fordi det ikke tilhører massekulturen.

Knudsen mener det er påfallende at det er såpass mange innvandrere som finner frem til hiphop.

- Det har nok å gjøre med at hiphop verken henger sammen med norsk majoritetskultur eller foreldregenerasjonens kultur. De rapperne jeg har snakket med har sine forbilder i svart amerikansk kultur. Det handler likevel ikke om etnisitet for disse ungdommene, men en følelse av å stå utenfor majoritetskulturen. Det er nok langt fra tilfeldig at de jeg forsket på kaller seg nettopp Minoritet1.

Føkk baosh!

Rap er ifølge Knudsen en måte å forholde seg til en «beat» på, men det handler også om kleskoder og «moves», som er hvordan rapperne beveger seg rundt på scenen.

- Og ikke minst handler det om språk, understreker forskeren.

I foredraget spilte Knudsen av låten «Kebabnorsk» av Minoritet1, hvor de bruker så mye asfaltnorsk eller gatespråk de kan. Knudsen ble gitt en ordliste over noen av ordene som rappes i låten, og de inkluderer ord som tæsje (svindle, lure), blæste (ha sex), loke (drive dank), spytte (rappe) og schmø (bra, kult).

- Det å forvrenge språk, å finne opp nye ord, er veldig sentralt i hiphop. Å snakke et språk fra scenen som bare halvparten av publikum forstår, er en markering av avstand.

- Blir det riktig å sammenligne norsk ungdoms sosiale og politiske problemer med sort underklasse i USA?

- Da Minoritet1 stod på scenen og ropte «Føkk baosh», som betyr føkk purken, og jeg etterpå spurte noen av dem om de hadde hatt dårlige erfaringer med politiet, så svarte de nølende at det hadde de ikke, sier Knudsen.

Street-cred

Knudsen tror ikke da marginaliseringen påtatt fra rappernes side.

- Mange av dem har opplevd å bli diskriminert og utestengt i skole og arbeidsliv. Dessuten handler det om hvordan de opplever virkeligheten, ikke om hvordan den faktisk er. Men det er nok større press om å være autentiske i rap enn i andre sjangere. Man skal jo ha «street-cred», som de sier.

Når det først er snakk om autensitet: Hvordan ble en akademiker som Knudsen mottatt av de unge rapperne?

- De sa at de følte seg forstått og at jeg var kul nok.

Frank Lande • Silje Ramstad (foto)