Den langvarige konflikten ved Kunsthøgskolen har betydelige konsekvenser for skolen, studentene og ansatte.

TAR TID OG KREFTER: -- Fokuset på læringen blir halvert, sier masterstudent Bjørn Breistøl Båsen. Bachelorstudent Sara Korshøj Christensen bruker mye tid på fagpolitikk.
FOTO: Richard Eriksen

KONSEKVENSER: Rektor Peter Butenschøn mener aksjonene ved det tidligere Kunstakademiet har betydelige kostnader.
FOTO: Marius Nergård Pettersen

VIL SAMLE: -- Jeg tror vi er inne i en nødvendig endringsprosess, som er vond og til dels smertelig. Den skaper en enorm, jeg vil ikke si angst, men usikkerhet, sier dekan Ståle Stenslie.
FOTO: Richard Eriksen

BLIR SYK: -- I det skrivet der forsøker han å legge skylden over på akademiet, sier professor Stian Grøgaard om Butenschøns notat til lærermøtet.
FOTO: Richard Eriksen

I et notat oversendt lærermøtet ved Fakultet for visuell kunst konstaterer Kunsthøgskole-rektor Peter Butenschøn tre kostnader ved de akademiansattes langvarige aksjon:

• Ansatte får ikke gjort jobben sin.
• Studentene lider, og studiekvaliteten svekkes.
• Kunsthøgskolens troverdighet ødelegges.

Notatet er datert 14.11.05, og Butenschøn mener situasjonen er uforandret.

- Det er like sant i dag, i den grad studenter og enkelte lærere viderefører konflikten.

Svekket tillit

I notatet skriver Butenschøn «Vi skyter oss selv i foten.», og at mulighetene til å påvirke til økte bevilgninger fra departementet «ødelegges fordi vi synliggjør at vi er en institusjon i strid med oss selv». Til Universitas sier Butenschøn at han mener tilliten til Kunsthøgskolen kan svekkes i Kunnskapsdepartementet, Stortinget og ved andre universiteter og høgskoler. Konkrete eksempler vil han ikke gi.

- Det er ikke offentlig. Vi bretter ikke ut enkeltsaker i Universitas, sier han.

Butenschøn mener det han beskriver som motstandskulturen på akademiet tar unødvendig mye krefter.

- Det tar oppmerksomhet bort fra en rekke andre virksomheter - i forhold til studier, samfunnet og omverdenen, sier han.

Slitne studenter

- Debatten krever mye krefter fra mange. Det påvirker ikke bare meg selv og fokuset på mitt eget arbeid, men tar mye energi fra hele miljøet. Og det er trist å miste dyktige lærere som slutter fordi de ikke orker mer, sier student Tori Wrånes, som forsøker å fokusere på arbeidet.

- Jeg er ingen god politiker, og er ikke med i fagutvalget. Jeg kan kun uttale meg emosjonelt, og er i hovedtrekk trist for at denne sammenslåingen skulle skje akkurat nå når jeg går på skolen. Men jeg er takknemlig for de som engasjerer seg. Egentlig er jeg bare sliten av hele greia og vil gjerne på utveksling, sier hun.

Sara Korshøj Christensen deltar i akademistudentenes selvinitierte fagutvalg.

- På en eller annen måte blir vi mer spleiset, det blir man vel alltid hvis man har en felles fiende, sier hun.

Medstudent Bjørn Breistøl Båsen deler hennes syn.

- Men du har en ekstra faktor som tar så mye ekstra tid at fokuset på læringen blir halvert, både fra lærerne og elevenes side, sier han, og legger til:

- Dette er en nydelig, utrolig skole å gå på, og du blir redd for at det skal bli tatt vekk. KHiO har jo ikke en enkel jobb, det er noe av det verste du kan tenke deg å kjempe en sånn sak mot kunststudenter. Her har folk ben i nesa og ikke respekt for autoriteter.

Ønskes avsatt

En av autoritetene midt i konflikten er fakultetets dekan Ståle Stenslie.

- Vi er inne i en endringsprosess som jeg opplever som veldig spennende, sier han.

- Selv om vi er i en vanskelig situasjon, er vi på vei, vi er på vei. Mitt mål er å bygge Osloskolen.

- Er du enig med Butenschøn når han påpeker konsekvensene?

- Vi er i en vanskelig endringsprosess. Jeg ser ikke en forringelse i selve utdanningen - men jeg ser usikkerhet blant personalet. Jeg prøver å få dem til å se forskjellen i hva de selv mener og hva som er det beste for helheten, sier han, og legger til:

- Men det tar krefter, det koster å samle.

På styremøtet tirsdag 12. desember kommer studentrepresentant Marius von der Fehr til å fremme forslag om å avskjedige Stenslie.

- Å nei, det må han gjerne gjøre. Det er en sak jeg overhodet ikke er bekymret for. Studentene er underdogs, det er deres jobb å være brede i kjeften. Og den jobben gjør han.

- Hvordan føles det å være sjef for studenter og ansatte som vil ha deg fjernet?

- Det er en leders oppgave å stå for en stø og klar kurs. Jeg føler at flertallet er bak meg i å ro den endringsprosessen vi er i gang med i havn.

- Blir syke

Stian Grøgaard, professor i kunstteori og en av de ansatte som er mest engasjert i konflikten, bruker flere timer hver uke på fagpolitikk. Han mener konflikten gir ett positivt resultat:

- Samhold. Det blir et fellesskap mellom studenter og ansatte og mellom ansatte. Det negative er at vi blir syke. For første gang i mitt liv har jeg problemer med søvnløshet. For ikke å snakke om at det går ut over forskningen. Jeg bruker min forskningstid på fagpolitikk i stedet for å fordype meg i forskningsprosjekter. Og da går dette på sikt ut over undervisningen.

Henrik Plenge Jakobsen, professor i billedkunst, begynte ved KHiO i høst.

- Det er et stort problem at denne konflikten i flere år har flyttet fokus fra diskusjon om kunst og den verden vi lever i til diskusjon om struktur, sier han.

I vinter intervjuet psykolog Thor Ødegård KHiO-ansatte på oppdrag fra styret.

- Der, som alle andre steder, hvis man opplever at arbeidsforholdene ikke er bra, går det ut over den psykiske og fysiske helsetilstanden. Folk blir jo syke. Og det går ut over evnen til å være produktiv, sier han.