Annonse

annonser i Universitas

Nå snakker vi butikk

Hva slags universiteter er det egentlig «unga våre» vil ende opp på?

Universitas nummer 29

Universitas nummer 30

Kort sagt er det i ferd med å gro fram et brutalt utdanningsmarked, hvor det universitetet som vil overleve, må bruke store deler av sine ressurser og sin fantasi på markedsføring, utpønsking av sexy og moteriktige fag, og ren og skjær sjarmering av politikere og ikke minst kunder, unnskyld, «studenter».

Besteforeldrene mine kunne helt enkelt drite i å studere. Så enkelt var det. Foreldrene mine, derimot, studerte som bare pokker. Årsaken? Forandring. Samfunnet forandret seg, og universitetet forandret seg med det.

Forandring kan føre til noe bedre. Derfor er det ikke bare skummelt at ingen akkurat nå riktig har peiling på hva ordet «universitet» vil bety om en generasjon eller to. Vi vet noe - at den gamle skillelinjen mellom høgskoler flest som yrkesutdanning uten særlig forskningsfokus og universiteter og vitenskapelige høgskoler som forsknings- og profesjonsutdanningssteder, er i ferd med å bli visket ut. Og vi vet at det sannsynligvis vil bli flere og flere universiteter, etter hvert som institusjonsstatusen mister det relativt sterke politiske vernet den har hatt. Og vi vet at de fleste høgskolene som har blitt eller drømmer om å bli universiteter, ikke oppfatter det som at det ganske enkelt dreier seg om et kulere navn, men om en forvandling til noe kvalitativt helt annet. Noe kvalitativt helt annet som selvsagt må få mer penger fra staten.

Det vi ikke vet, er hva sluttresultatet av denne utviklingen vil bli. Det er klart at det er en kjempeutfordring at det blir mange flere institusjoner om finansieringsbenet, samtidig som grunnen redes for at staten skal ha mulighet til å bruke mindre penger på utdanning og forskning. Men det er ikke like sikkert at det trenger å være et problem at flere institusjoner kaller seg universiteter, eller at flere institusjoner forsker mer. Like lite som at det nødvendigvis er en nasjonal tragedie at Norge nå har et universitet som tilbyr en mastergrad i «internasjonal hotell og reiselivsadministrasjon».

Men det vi derimot vet, er at det universitetet vi studerer på, i store trekk er formet av tanken om universitetet som et fellesgode og noe viktig for samfunnet. Det som er skummelt, er at dette idealet er i ferd med å skyves til side av en idé om universitetet som en kunnskapsfabrikk som bør styres etter markedsøkonomisk logikk. Dette skjer samtidig som det kommer stadig flere universiteter, konkurransen om studentene skjerpes, og antall studenter et fagmiljø klarer å lokke til seg får stadig mer å si for miljøets økonomi. Kort sagt er det i ferd med å gro fram et brutalt utdanningsmarked, hvor det universitetet som vil overleve, må bruke store deler av sine ressurser og sin fantasi på markedsføring, utpønsking av sexy og moteriktige fag, og ren og skjær sjarmering av politikere og ikke minst kunder, unnskyld, «studenter».

Samfunnet må kunne kreve at universitetet bidrar med noe til gjengjeld for de betydelige offentlige investeringene et godt universitetssystem krever. Men det er viktig at målestokken for hva som utgjør en fornuftig universitetssatsing ikke bestemmes av overfladiske mål om bunnlinje og utbytte for næringslivet. Universitetet må fortsette å være en bastion for kritisk tenkning og jakten på de store svarene. Selv når disse svarene skulle være på spørsmål innen reiselivsadministrasjon.

Ingen kommentarer

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i kultur

Pensumekspressen

To dager til eksamen? Slapp av. Universitas hjelper deg!

Studium: Musikkpedagogikk Hvor: Norges musikkhøyskole Oppgave: Arbeidslivskompetanse. En kvalitativ studie om syn på arbeidslivskompetanse innen høyere musikkutdanning med fokus på jazz og rytmisk utøving

Taus kunnskap

Silje Ræstad Karlsen mener musikkstudenter ikke får nok hjelp til å klare seg etter studiene. Musikerne bør se til BI for hjelp.

Vil ikke skifte takt

Gøte Strindler fikk i forrige uke jobben som ny Radio Nova-redaktør. Han satser på å underholde tyske trailersjåfører også til neste år.

Skrevet, sensurert, arkivert – og glemt

Selv om masteroppgaver kan være en god kilde til kunnskap, er det veldig få som leser dem. Det ønsker blant andre Manifest Analyse å gjøre noe med.

Formidlingsproblemet

Forskere og journalister har noe å lære av narkolangere, mener BBC-journalist og genetikk-ekspert Adam Rutherford.

Ute av Blitzregnet

Brannbomber kastet av nynazister og store gateslag er ikke lenger hverdagskost. Når Blitz feirer 30 år er det gatefest med vegetariske grillspyd som står på menyen.

Det hjemløse argumentet

Ekspertene forteller oss hva som er rett og galt. Er det plass til argumentasjon mellom påstandene?

STUDIUM: Peace and conflict studies (Pecos) HVOR: Samfunnsvitenskapelig fakultet, Universitetet i Oslo OPPGAVE: De libyske opprørerne: Med medier som våpen

Mellom mot og militser

I Libya organiserte hundrevis av frivillige seg, og brukte mediene som våpen i kamp mot Gaddafi. Amund Bakke Foss dro til Benghazi for å forske på mediestrategene.

–Ekspertveldet er et demokratisk problem

I det som av noen omtales som et sirkus, av andre som en oppvisning i journalistikk på sitt beste, spiller ekspertene en viktigere rolle enn noen gang.

¡Viva la Revolución!

Immortal Technique var nær ved å fullføre college – hadde han bare ikke havnet i fengsel. Konsertene hans er kjent for å være halvt hiphop-show og halvt politikkforelesning.


Flere saker fra kultur »