Fremtidsreisen
Hvordan ser Universitetet ut om 20 år? På Humanistisk fakultet er debatten i full gang.
;)
Enkelte onde tunger vil ha det til at Blindern og Universitetet i Oslo ikke har forandret seg mye de siste 20 årene. Og ser man vekk fra den regelrett arkitektoniske oppvisningen Universitetsbiblioteket, kunne man kanskje fristes til å gi dem rett. Ytre sett er en tur rundt på Blindern en rundtur i en svunnen æra. Indre sett er den samme turen derimot rene berg-og-dalbaneferden. Hvor går veien videre? Og hvem kommer til å peke den ut?
Medieviter Trine Syvertsen og filolog Øivind Andersen har begge ønske om å ta universitetet inn i fremtiden. I neste ukes dekanvalg på Humanistisk fakultet stiller de mot hverandre.
Slutt på halvsjupraten
- Det er mye morsommere å undervise nå enn hva det var for tjue år siden, sier Trine Syvertsen.
- Studentene kan mer, og krever mer, og i fremtiden kommer dette bare til å forsterke seg.
For et fakultet som HF mener hun derfor at det blir enormt viktig å kunne tilby studentene fordypning.
- Vi må våge å overvurdere studentene, ikke bare være samtalepartnere på en sånn halvsju-måte, men dytte dem forover og få dem til å strekke seg og grave i dybden. Hva vi kommer til å trenge mer og mer er et samfunn som er motivert til å trenge gjennom det overfladiske. Det er studenter som har den evnen vi må klare å skape, sier Syvertsen, som etterlyser mye mer tverrfakultært samarbeid.
- Mitt drømmeuniversitet er et universitet med ekspertkompetanse på veldig mange områder, hvor man er enda flinkere til å samarbeide enn det vi er i dag.
Våken når det smeller
På Det norske instituttet i Athen sitter Øivind Andersen, Syvertsens motkandidat.
- Drømmen er å klare å ta vare på alle talentene som kommer, og samtidig trekke til oss flere internasjonale studenter og ansatte. Og gjennom det skape et fakultet som blir som en merkevare som studenter og ansatte er stolte av å bære.
Han ønsker seg et smidig fakultet, som reagerer fort når det smeller.
- Verden og virkeligheten er ikke delt i institutter eller fanget inn i historiske båser. Vi må for all del ikke stivne i formen, sier han.
- HF har etter hvert blitt et førsteklasses fakultet. Men det må planlegge i et langt perspektiv, og samtidig være åpent for plutselige hendelser, og ta ting som de kommer. Og det bør være en del av fakultetets identitet; at vi vet med oss selv at vi er våkne og kan skifte standfot raskt.
Filosofi i Statoil
Hva så med studentene selv? Hvordan ser de på utsiktene sine? Jens Maseng, leder i Norsk Studentunion, sitter i Stjernø-utvalget. På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet er han satt til å se inn i norsk høyere utdannings fremtid.
- Den viktigste forandringen som vil skje er at universitetene vil gå fra å være isolerte fontener som bare spruter ut kunnskap på samfunnet, til å bli fleksible arenaer hvor studenter kan komme og gå fram og tilbake, sier Maseng.
- Om tjue år har man lært seg å benytte det studentene har mellom ørene i mye større grad, med forelesere som er opptatte av å ikke bare vise og peke, men også lytte.
En annen ting, tror han, er at i fremtiden vil de offentlige utdanningsinstitusjonene utkonkurrere de private aktørene, og levere så bra og så mange muligheter at studentene ikke vil ha behov for institusjoner hvor de må betale masse skolepenger.
- Studentene vil ha mange flere muligheter. De kommer til å studere filosofi i Statoil og ta ingeniørutdanning på sykehjem. Som student vil du få oppleve mye mer, få mye mer input, samt prøve deg i arbeidslivet i løpet av utdanningen i langt sterkere grad enn i dag, sier han.
- Det blir ikke noe latmannsliv.
