Overøsa rockejazz

Kaskadene av lyd som smeller mellom veggene i det lille øvingslokalet på Musikkhøgskolen forsvinner, og de seks medlemmene av Blokk 5 ser på hverandre.

– Var ikke det litt … begynner trompetist Jonas Vemøy.

– Nei, jeg tror den faktisk er sånn, sier keyboardist Steinar Aarsland.

– Er den det?

– Ja, den begynner litt frijazzaktig, den, gjør den ikke det’a?

Glassbaren, seinere

– Er dere lei av å bli sammenlignet med Jaga Jazzist?

– Eh-he-hee …

Gitarist Johan A. S. Jørgensen senker øyenbrynene og slikker seg bak tenna.

– Altså, det er jo interessant at du spør, det er det. Vi har jo hørt den sammenligningen der veldig mye, men hadde vi spilt pop, hadde vi ikke blitt sammenligna med Lene Marlin, ikke sant? Men siden det bare er ett annet jazz-rockband i Norge folk vet hvem er, så blir det dem vi blir satt opp mot hver gang.

– Det blir jo ikke helt feil å lage en link der, da, sier trommis Andreas L. Knudsrød.

– Vi høres jo mer ut som Jaga enn som Lene.

– Men vi er ikke et coverband, for å si det sånn, sier Johan.

Tårer? Selvfølgelig.

Både Johan og Andreas går på musikkpedagogikk, og spiller sammen med fire bandfrender i Blokk 5 for første gang på Betong fredag. Blokk 5 har rykte på seg for å være et opprivende liveband, og på spørsmål om det er sant at folk har begynt å grine på konserter, reagerer de to nærmest som om dette var en selvfølge.

– Det er et energisk liveinntrykk, og man blir jo veldig overøsa av oss på scenen, sier Andreas.

I likhet med de fleste band bestående av musikkhøgskolestudenter har de fleste bandmedlemmene flere jern i ilden, noe de to mener er en positiv ting. Mange bandprosjekter trekker hverandre fremover, sier de. Johan forklarer:

– Man kan spille rock i det ene bandet og jazz i det andre. Og jazz-rock i det tredje.