Skrivesperre

– Det overrasker meg at studenter ikke oftere blir oppfordret til å skrive kronikker og drive fagformidling av veilederne sine. Når jeg kontakter studenter som er ferdige med hovedoppgaven og inviterer dem til å skrive, blir de forbauset og har liksom ikke tenkt tanken, noe som er overraskende. Veileder ser tydeligvis ikke potensialet hos sine studenter med hensyn til offentlig interesse for resultatene av arbeidet deres, sier Aftenpostens debattredaktør, Knut Olav Åmås.

Han savner ungdommen i debattspaltene – spesielt unge studenter – og har derfor lansert en kronikkonkurranse for å få de unge kunnskapsrike til å gripe pennen. Men det blir ikke lett. I alle fall ikke ifølge journalist og forfatter Simen Sætre. Han kaller det «Blindern-skammen» – Blinderns egen jantelov: «Du kan ikke skrive om det! Dette vet du ikke nok om! Du skal holde deg til faget ditt!» Sætre mener miljøet og det faglige klimaet på Blindern dreper studenters lyst til å formidle faget sitt, og i det hele tatt mene noe om det.

– Slik jeg oppfattet det, var det veldig forelesningsbasert på Blindern. Man tok liksom notater fra en gammel mann som fortalte hvordan verden hang sammen. Det må være en skrivekultur, hvis vi skal få fram de gode tekstene, sier han.

– Problematisk

Ifølge Sætre et det autoritetene som temmer studenters formidlingstrang – «de som vet bedre. De som har lov til å ytre seg.» Han etterlyser et universitet med større takhøyde og mindre selvhøytidelighet. Den offentlige samtalen står på spill.

– Uten unge folk i spaltene faller en del problemstillinger bort fra den offentlig debatten, og det er problematisk for demokratiet, sier han.

Debattredaktør Åmås synes det er slående hvor fraværende unge, kunnskapsrike folk er i avisdebattene.

– Jeg tenker at studenter tror at avisene, i alle fall de største, ikke er interessert

i unge, ukjente skribenter, og derfor vegrer seg for å sende inn tekster, sier

han, og legger til at han mener problemet er like tilstedeværende i de andre store avisene.

Dagbladets debattredaktør, Simen Ekern, er imidlertid mindre pessimistisk.

– Jeg oppfatter unge skribenter som en ekstremt viktig ressurs, og har ikke opplevd dette som et problem. Det er jo en generasjon som er vant til å forholde seg til pressen, sier han.

Ingen skrivekultur

Etter at religionsviter Elise Skarsaune leverte masteroppgaven sin i september, var hun lite forberedt på å formidle oppgaven til 800.000 Aftenposten-lesere i en kronikk. Men Åmås hadde fattet interesse for henne.

– Jeg hadde ikke skrevet kronikk før, noe som nok bunner i en akademisk sjenanse. Man tror at man ikke kan særlig – «det må jo andre også vite», liksom, sier hun.

Som en del av forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet i det nye Norge ble hun likevel oppfordret til å drive fagformidling – som er et uttalt mål ved programmet. Likevel kjenner hun seg igjen i Sætres Blindern-jantelov.

– Ofte er det folk som er litt oppi årene og systemene som skriver. Vi lærer at man ikke kan mene noe før doktorgraden er levert, sier hun.

Formidling i vinden

Men trengs det egentlig flere unge i debattspaltene?

– Jeg synes det er en veldig bra spredning i den offentlige debatten. Det er jo mange i 20-årene som bidrar, så jeg vet ikke om jeg er enig i at det er et problem, sier professor Thomas Hylland Eriksen. Selv begynte han ikke å skrive kronikker før han nærmet seg 30-årene, og ser ingen grunn til å iverksette tiltak.

– Det kan bli litt krampaktig hvis vi skal vedta at studenter skal ha et veldig personlig engasjement, de må ikke bli presset til det, sier Hylland Eriksen, som mener akademia har blitt mye løsere i snippen siden 80-tallet.

– Det har vært en veldig positiv utvikling. I dag er det større nærhet mellom forskning og offentligheten, sier han.

Studenter vegrer seg kanskje, men formidling er likevel i vinden. En rapport om formidling er nå ute til høring, og foreslår at forskere skal få belønning blant annet for å skrive kronikker og debattinnlegg. Formidlingsinnsatsen blant akademikere skal styrkes, slik at viktig kunnskap ikke «blir liggende i institusjonene». Rapporten sier imidlertid ingenting om hvorvidt studenter skal belønnes. Kanskje ingen dum ide.