Et akademisk skjørteløft

Carl August Fleischer, professor, dr. jurist og rådgiver i Utenriksdepartementet (UD) ser ganske uskyldig ut der han sitter på sitt kontor på Institutt for offentlig rett og skuer ned på Universitetsplassen, hvor flittige jusstudenter går målrettet mot forelesning. Ifølge Fleischer skal en gjøre det som blir forventet av en i det akademiske miljø.

– Det lønner seg i miljøet å godta uholdbarheter og sabotere fornuften, slår Fleischer fast, og avliver dermed førsteinntrykket av å være en uskyldig gammel mann.

– Uprofesjonelt

I 1964 ble 24 år gamle Fleischer tidenes yngste dr.juris ved Universitetet. Når han i år runder 70, har han derfor uvanlig lang fartstid i miljøet. Kontoret hans flyter over av permer og bøker.

– Jeg har ikke bare sittet stille og forsket, jeg har vært aktiv i samfunnet, og vært med på utforming av lovgivning og deltatt i forhandlinger, sier Fleischer.

I dag har ikke bare Fleischer en høytstående rolle innenfor akademia, men arbeider også ved Utenriksdepartementet (UD) som rådgiver i folkerett.

– UD er mer profesjonelt enn Universitetet, på UD går man direkte på argumentene som ligger til grunn i en sak – til forskjell fra Universitetet, sier Fleischer.

– Hvordan er Universitetet uprofesjonelt?

– Det er og blir nødvendigvis uprofesjonelt når kulturen er slik at det anses som ok å skryte av faglige uholdbarheter, selv etter at disse er grundig påvist.

Feilaktigheter

Fleischer mener at studenter indoktrineres og må tro blindt på pensum, hvis de skal ha en karriere innenfor akademia.

– Undervisningsopplegget er til dels så uprofesjonelt at studenter blir utsatt for det som styres av folk med egeninteresse, sier Fleischer, som mener det får alvorlige konsekvenser for samfunnet når studenter blir opplært i hva han mener er feilaktigheter.

– Det er skremmende når studenter som er opplært i dårlig juss, får betydelige maktposisjoner i samfunnet, sier han.

Rettsvitenskapsmannen mener sannheten ofte må vike til fordel for den akademiske æren.

– Latterlig

– Hvis man påviser og hevder at det andre tror på er utenfor grenser for forsvarlig forskning og klart udefinerbart, blir det tatt ille opp, sier Fleischer.

Han mener kritikk ofte blir oversett i det akademiske miljø.

– En kan til og med bli angrepet på bakgrunn av at det er ukollegialt å kritisere kollegaer.

Han forteller at internasjonalt sett blir norske jurister stemplet som latterlige.

– Norske jurister som påstår at det er noe galt med en forfatter fordi han bidrar med nye synsvinkler og dermed forkaster en del gammelt stoff, blir stemplet som latterlige og uprofesjonelle i internasjonale sammenhenger.

Ensom ulv

Fleischer reiser seg og farer bort til eskene av bøker og permer som dekker det romslige kontoret. Det er noe han vil vise fram. Selv om det tilsynelatende ikke ser sånn ut, har han tydeligvis full orden på kontoret. Sekunder etter står han nemlig med en innrammet karikatur av seg selv, hvor han er tegnet i det ene hjørnet løftende på skjørtet til en formfull kvinne, mens hans motstandere troner på rettsbygningen.

– Hender det at du har følt deg som en ensom ulv i miljøet?

– Ja, sier Fleischer, men legger til:

– Det er positive krefter ved Universitetet, også. På min 70-årsdag var det flere ved Universitetet som hadde gått sammen om å lage et stort festskrift, med betydelige antall artikler av faglig interesse.