Mediekometer
Disse akademikerne kjenner mediekoden.
; "SENTRALBORD: -- Jeg får veldig mange henvendelser om de merkeligste ting. Da synes jeg ofte det er greit å sende det videre, sier Thomas Hylland Eriksen.")
SENTRALBORD: -- Jeg får veldig mange henvendelser om de merkeligste ting. Da synes jeg ofte det er greit å sende det videre, sier Thomas Hylland Eriksen.
FOTO: Richard Eriksen
; "SKYTER BLINK: Knut Jørgen Røed Ødegaard kaster fra seg overskriftsvennlige sitater. Hittil i år har han vært 97 ganger på TV.")
SKYTER BLINK: Knut Jørgen Røed Ødegaard kaster fra seg overskriftsvennlige sitater. Hittil i år har han vært 97 ganger på TV.
FOTO: Åshild Bekke Eidem
; "JOURNALISTVENNLIG: Helene Uri har lyst til og en egeninteresse av å et godt forhold til mediene.")
JOURNALISTVENNLIG: Helene Uri har lyst til og en egeninteresse av å et godt forhold til mediene.
FOTO: Robin Røkke Johansen
; "VIL TA ANSVAR: -- Jeg må identifisere dumheten når jeg ser den, og være den som varsler. Ikke bare om angrep utenfra, men også om det barbariske hos oss selv, sier Nina Witoszek om sitt forhold til media.")
VIL TA ANSVAR: -- Jeg må identifisere dumheten når jeg ser den, og være den som varsler. Ikke bare om angrep utenfra, men også om det barbariske hos oss selv, sier Nina Witoszek om sitt forhold til media.
Hemmeligheten består i å klare å skjule at du holder på å falle i søvn av det du selv prater om. (Thomas Hylland Eriksen, professor) / Jeg mistrives intenst i medias søkelys. (Nina Witoszek, professor)
«Dette er Knut Jørgen Røed Ødegaard. Er det henvendelse fra pressen, tast 1. Gjelder det bestilling av besøk i solobservatoriet, tast 2. For andre henvendelser, tast 3.»
Knut Jørgen Røed Ødegaard må sile telefonene. Ifølge tall han sitter på har han vært 97 ganger på TV i år, og 143 ganger i radio. Det blir likevel lite mot Venuspassasjeåret 2004. Da opptrådte han 108 ganger på TV, og svimlende 520 ganger i radio. Eventuelle repriser har han ikke talt med. I tillegg kommer intervjuer til aviser.
- Det blir fort noen tusen til sammen, vedgår han.
- Røed Ødegaard er et fenomen, sier Sven Egil Omdal, nyhetsredaktør og mediekommentator i Stavanger Aftenblad. Han har observert Røed Ødegaards kometkarriere fra ukjent forsker til profilert kjendisakademiker siden starten i 1999.
- Første gang man så ham på skjermen var det fullstendig overveldende. Det gikk liksom et gisp på likt gjennom alle landets nyhetsredaksjoner. Siden har det bare eksplodert.
Standup
Det er ikke tilfeldig. Kjendisakademikerne besitter nemlig spesielle kvaliteter.
- De mest profilerte av våre akademikere kjennetegnes ved at de har den såkalte rytmen inne. De forstår medias rytme, og er i stand til å formulere seg deretter, sier Omdal.
Frank Aarebrot, professor ved ved Universitetet i Bergen, er vant til å kommentere og forklare det meste, også media. Han forklarer fokuset på visse akademikere med deres evne til å snakke i overskrifter og vise engasjement. Skal man tro Samtiden-redaktør Cathrine Sandnes, gjelder dette i stor grad også for Aarebrot selv.
- Frank Aarebrot leverer varene i et sett. Han er jo standupkomiker!
Sandnes vet nøyaktig hva media er ute etter når de leter etter akademiske stemmer.
- Jeg har jobbet som journalist i femten år og vært nesten ubehersket glad enkelte ganger over å finne forskere som har vært a) villige til å snakke, og b) i stand til å være kortfattet nok. Det handler egentlig bare om viljen til å kunne kommunisere og popularisere, og til å formulere seg klart og tydelig.
Ikke kjedelig
Innen kjendis-akademia er det ingen som gjør journalistenes jobb lettere enn Thomas Hylland Eriksen.
- Hylland Eriksen er akademias største profil, sier debattredaktør Simen Ekern i Dagbladet.
- I hans tilfelle snakker vi om en mann som kan tenke klart, formulere seg prinsipielt og godt, om en hel drøss med emner.
- Mye handler om å ikke være kjedelig, sier Hylland Eriksen selv.
- Det er ikke lov å være kjedelig når du er på TV eller radio. Hemmeligheten består i å klare å skjule at du holder på å falle i søvn av det du selv prater om. Tross alt skal du prøve å formidle noe til folk som ikke er tvunget til å høre på deg.
Gir f.
Tidligere førsteamanuensis og nå fulltidsforfatter Helene Uri får mange pressehenvendelser i løpet av en uke.
- Før var jeg atskillig mer engstelig for hvordan det jeg sa skulle komme ut. Nå gir jeg litt mer f. Dessuten lever jeg jo av å selge bøker også, ikke sant, og har derfor lyst til og egeninteresse av å ha et godt forhold til mediene.
Professor Nina Witoszek ved Senter for utvikling og miljø har et litt annet perspektiv på sin rolle som akademiker og formidler.
- Jeg føler jeg må ta ansvar. Selv ser jeg på meg selv mindre som en intellektuell, og mer som en del av den gammeldagse intelligentsia - altså som noen som har misjon, og en ethos og et sett av verdier som må forsvares.
Om hun trives som profilert akademiker? Nja.
- Jeg mistrives intenst i medias søkelys. Min deltagelse i den offentlige debatten er preget av veldig mye ambivalens.
Til ettertanke
Tilbake i Bergen. Frank Aarebrot tror at den første henvendelsen fra media er mer eller mindre tilfeldig, men at det er et visst praktisk aspekt ved prosessen. Selv ble han ikke kjent før TV2 valgte å plassere sitt hovedkontor i Bergen. Før kanalen ble startet i 1992, var det nesten kun Blindern-akademikere på fjernsynet.
- Det er billigere å ta en person inn i et TV-studio enn det er å flytte utstyret ut av bygningen. Derfor er det slik at hvis du bor innenfor en 30 kilometers radius fra et TV-studio, så har du mye større sjanse for å bli kjendis.
