Feighet og sterke kollegiale bånd stenger for uenighet blant norske vitenskapsfolk. Ledende forskere tør ikke stå frem med sine synspunkt i redsel for å miste jobben, hevder fysikkprofessor Peder A. Tyvand.

ORGANISMER: Evolusjon -- eller intelligent design?
FOTO: Richard Eriksen

INGEN DEBATT: -- Evolusjonen er bevist! Det er ikke noe vi diskuterer, det er så godtatt, sier Einar Erichsen og Boris Poljcic.
FOTO: Richard Eriksen

IKKE OVERBEVIST: Professor Johan F. Storm mener evolusjonen er den overlegent mest troverdige teorien.
FOTO: Silje Ramstad

OPPGITT: -- Norske vitenskapsfolk er mer opptatt av å være enige enn å finne sannheten, mener professor Peder A. Tyvand.

BIOLOGISK VINNER: -- Pingviner er de beste dyrene, de er ramme på å gå og å skli, mener Einar Erichsen. Boris Poljcic sier seg enig.
FOTO: Richard Eriksen

- Å påstå at ingen vitenskapsfolk tar avstand fra Darwin er en benektelse på linje med benektelsen av Holocaust, sier Peder A. Tyvand, professor i fysikk ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås. Han er en av få norske vitenskapsfolk som offentlig forfekter teorien om intelligent design (ID), på bekostning av den rådende evolusjonsteorien. Likevel hevder Tyvand at han kjenner til ti professorkvalifiserte vitenskapsfolk i Norge innenfor aktuelle fagfelt som geofysikk, biologi og medisin, som står inne for ID-teorien. Problemet er at de risikerer jobbene sine om de står frem med sine synspunkter, sier han.

- Vil bare imponere

Onsdag og torsdag kommer Paul A. Nelson til Oslo for å debattere teorien om intelligent design. Han er en av mange amerikanske forskere som støtter ID-teorien.

- Norge har et bakstreversk forhold til darwinismen. I USA er det over 600 forskere med doktorgrad som har gått offentlig ut mot evolusjonsteorien, deriblant 100 biologer, sier Tyvand, som er oppgitt over det han kaller feighet i norske vitenskapsmiljøer.

- Norske vitenskapsfolk er bare ute etter å imponere. Det viktigste er å skape en høykultur og en vitenskapelig agenda som gir gjenlyd i utlandet, og da mener mange at man ikke har råd til å være uenige med hverandre. Resultatet er et anti-demokratisk monopol og underkuing av ytringsfriheten.

Tyvand har publisert flere vitenskapelige artikler om evolusjon og ID i biologiske tidsskrifter, og hevder at han selv har fått flere trusler om å bli avsatt. Grunnen til at det ikke lar seg gjøre, mener han, er at han har sin professorstilling innenfor fysikk og ikke biologi.

- Jeg avskyr tendensen i norsk akademia til å fremholde det kollegiale fremfor sannhet, sier han, og drar frem den pågående Sudbø-saken på Radiumhospitalet som et skrekkeksempel på hvor langt det kan gå.

Også professor emeritus i geofysikk ved Universitetet i Oslo, Ingolf Kanestrøm, mener det er problematisk å fronte alternativer til evolusjonteorien, særlig innenfor biologiske kretser.

- Jeg kjenner ikke til noen som har mistet jobben sin på grunn av dette, men tror nok at en evolusjonskritiker vil ha problemer med å få seg jobb i vitenskapelige miljøer, sier han.

Fri debatt

Tyvand etterlyser en fri debatt rundt evolusjonsteorien. Han mener dagens meningsutveksling har for mye følelser knyttet til seg, og ikke bare innenfor vitenskapelige kretser. Også NRK har vært helt lukket for ID-tilhengerne, sier han.

- Alle vet at vi er seriøse nok. Hvis ikke, ville de drevet gjøn med oss. Men det gjør de ikke, i stedet prøver de å ekskludere oss fra debatten.

Tyvand mener også at hans argeste motstandere ikke stiller til debatt.

- Dag Hessen, som er en av Darwins ledende ayatollaer, uttaler seg bare om det jeg har sagt gjennom radio og aviser. Han stiller ikke opp mann mot mann i en debatt. Det jeg ønsker meg er verbal ping-pong, sier Tyvand, men mener det blir håpløst når Hessen sitter på avstand og sier pong.

Professor Dag Olav Hessen tar ikke utsagnet særlig seriøst. Dessuten påpeker han at han har stilt opp i debatt mot Tyvand, så sent som 18. januar i år på Chateau Neuf, men han syntes ikke Tyvand hadde noen argumenter å komme med.

Klarer ikke å overbevise

Johan F. Storm ved Center for molecular biology and neuroscience ved Universitetet i Oslo er uenig i at det ikke finnes rom for evolusjonskritiske røster i norsk vitenskapsmiljø.

- Det er nok ikke konspirasjon eller fordommer som er grunnen til at ID avvises av forskerne. Vitenskapsfolk har ingen grunn til å nekte å vurdere nye ideer. Tvert imot, for en forsker er det uhyre spennende å undersøke radikalt nye tanker som kanskje kan kullkaste gamle teorier. Hovedproblemet er imidlertid at ID-tilhengerne ikke har klart å komme med nye overbevisende funn eller ideer. De klarer derfor ikke å overbevise forskersamfunnet og passere det første stadiet i den vitenskapelige kvalitetskontrollen, nemlig publisering i anerkjente vitenskapelige tidsskrift. Dessuten har ID et fundamentalt problem: De prøver å finne fenomener som de sier man aldri vil kunne forklare på naturlig vis. Det har Darwins motstandere forsøk i snart 150 år. Men vitenskapen finner naturlige forklaringer på stadig flere fenomener, og Darwin står i dag sterkere enn noen gang før, sier Storm.

- ID-retningen har så vidt jeg vet aldri ført til ny, pålitelig kunnskap som andre forskere har kunnet bygge på. Man skal jo ikke være for skråsikker på noe her i livet, og bør møte nye ideer med et åpent sinn. Men etter å ha sett noen av ID-tilhengernes argumenter og diskusjonene rundt dem, synes det for meg enda mer åpenbart at evolusjonslæren er den overlegent mest troverdige teorien.

Evolusjonslæren står plantet blant biologistudenter.

- Herregud, det er jo bare noe tull, sier Einar Erichsen om ID-teorien. Erichsen går andre året på molekylærbiologi, og som medstudent Boris Poljcic har han lite til overs for alternative teorier til evolusjonslæren. Ifølge dem er ikke dette noe stort tema blant studentene.

- Evolusjonen er bevist, hevder Poljcic. Folk som hevder noe annet kan ikke kalle seg vitenskapsmenn.

De to føler det som et personlig angrep på sitt fagområde.

Ingen av de Universitas snakket med i biologibygningen har særlig kjennskap til intelligent design, mange vet ikke engang hva det er. De fleste mener at ID i stor grad er knyttet til religiøse strømninger, og ikke kan ses på som vitenskap.

Christiane Brandvoll går på bachelor i biologi. Nå står hun på kurssalen og titter på planter.

- Kan ikke genmanipulering ses på som en form for design?

- Jo, det kan man kanskje si. Om hundre tusen år vil kanskje mange av artene på jorda være formet av menneskene. Men man må huske på at mennesket har klusset med det naturlige utvalget helt siden landbruket startet, sier Brandvoll, som har hørt at 60 prosent av amerikanerne ikke tror på evolusjonslæren. Det synes hun er skremmende. Generelle holdninger i folket og skolesystemet må ta skylden, mener hun. Men det trenger ikke nødvendigvis være religiøst begrunnet.