En plateanmeldelse

– Hei. Jeg heter Bård Aune, radiovert i programmet «Gymtimen» i Radio Nova, og jeg vil anmelde artisten Christian Ingebrigtsen, Universal Music Group og Norges Fotballforbund for grov sjikane og ærekrenkelse av norske fotballsupportere.

Den unge politimannen bak de centimetertykke glassene ser litt skjevt på Bård. Han smiler.

– Først må du fylle ut dette skjemaet, så kommer jeg tilbake til deg senere.

Minutter tidligere står Bård utenfor Chateau Neuf. Med opptaksutstyr og en CD-spiller forkledt som en Rimipose i hånden er han klar til å kjempe mot Christian Ingebrigtsens nye EM-låt, «Vi skal vinne».

– Det viktigste, mest essensielle med en fotballsang er dets allsangfaktor. Til tross for at teksten stod på baksida av coveret så klarte jeg ikke å synge med! Og da er sangens eksistens helt uforståelig for meg.

Bård tar faste skritt mot Majorstua politikammer, som han allerede har vært i kontakt med.

– Politiet tok det seriøst, men vi kunne ikke anmelde den i lufta, forklarer han.

– Middelmådig

– I og med at låta er offisiell, vil den ubønnhørlig bli spilt ved enhver landskamp, eller i forbindelse med landslaget. Folk vil høre den, enten de vil det eller ikke. Og det er grov sjikane, og en grov undervurdering av fotballsupporternes musikksmak og kritiske sans, sier Bård.

Roger Solheim, informasjonssjef i Norges Fotballforbund (NFF) vil ikke helt innrømme at «Vi skal vinne» er offisiell, selv om de har føyd sangen inn i rekken av fotballsanger de spiller under landskampene.

– Liker du den?

– Som informasjonssjef kan jeg ikke kommentere mine personlige meninger.

Richard Jansen, talsmann i Norsk supportallianse og en ihuga fotballsangsamler, med over 2600 fotballsanger i samlingen sin, er klar i sin tale.

– Middelmådig. Jeg syns faktisk «Verdens beste damer» er hakket bedre.

Sivilsøksmål neste

– Nå er jeg ferdig med å fylle ut skjema, min generasjons bluferdighet har blitt stjålet og jeg er fornærmet. Meget fornærmet. La oss gå til kamp mot NFFs offisielle EM-sang.

Radiostemmen er festet til bånd, Bård slår av opptaksutstyret og går til skranken for å levere anmeldelsen.

Men byttet ut med den unge, kule betjenten, står en bauta av en gammel bulldogg i menneskeform, med politiuniform og kinn som blafrer selv når det er vindstille. Det er vaktsjefen. Dette lover ikke godt. En mann lenger bak i køen lurer på om det er skjult kamera.

Etter å ha forhørt seg med politijuristen, sier vaktsjefen at anmeldelsen ikke har hjemmel i straffeloven. Uflaks. Bård er skuffet, men gir ikke opp.

– Vi godtar denne avvisningen, men vil fortsette kampanjen mot låta, vi skal gå til sivilt søksmål og legge press på NFF. Muligens lager vi oppstyr i media, men hvordan vet vi ikke ennå.

«Vi skal vinne, med stål i sinnet, går vi mot måååååååååål-aah!»