Forum for Kultur og Næringsliv fyller fem år, og Norges høyskoler slenger seg på den tverrfaglige bølgen.

2006-08-22

Målet er klart: Kultur og næringsliv skal gifte seg. De gamle murer av fordommer skal bort, kunstneren og kapitalisten skal forenes på nye arenaer.

- Bedrifter ønsker seg stadig mer kompetanse som kulturlivet kan gi, og vi ønsker å skape en dynamisk forståelse av kunsten, forklarer førsteamanuensis Donatella de Paoli ved Handelshøyskolen BI.

I fjor startet et helt nytt samarbeid mellom BI og Kunsthøyskolen i Oslo (KHiO), da de sammen med Forum for Kultur og Næringsliv (FKN) arrangerte heldagskonferansen «Kunst + Kapital = Kompetanse på Tvers». I november i år skal de utradisjonelle samarbeidspartnerne møtes igjen, til konferansen «Kunst i Ledelse».

- Helt nødvendig

- Det er viktig å få til et møtested mellom KHiO og BI, en arena der kultur- og næringslivet kan møtes og utveksle ideer, sier de Paoli, som var med å starte opp studieretningen Kultur og ledelse på BI for to år siden.

- Seminaret «Kunst i Ledelse» skal øke næringslivets interesse for kulturkompetanse. For eksempel kan skuespillere gi lærdom i hvordan man står på en scene eller hvordan man fremfører en tekst, sier hun.

- Slikt samarbeid på tvers av de tradisjonelle skillelinjene er trendy og i tiden. Næringslivet har behov for innovasjon, og bedriftene bruker kultur på en helt annen måte enn før. Og kunsten trenger pengene, konstaterer førsteamanuensis Anne-Britt Gran ved BI, som selv har skiftet domene: Tidligere var hun teaterviter ved Universitetet i Oslo.

Rektor Peter Butenschøn ved KHiO har lenge lekt med tanken på å opprette en mastergrad i Arts Management, og mener et tettere samarbeid mellom kultur- og næringslivet ikke bare kommer kommersielle bedrifter til gode.

- Dette er en problemstilling som er svært relevant, særlig når kunststudentene går ut fra skolen. Samarbeid med næringslivet er helt nødvendig. Potensialet for å få jobb ligger utenfor stat og kommune, og et slikt samarbeid skaper et nytt publikum, nye arenaer og et nytt arbeidsmarked for kunstnere, sier Butenschøn.

Mer midler

Forum for Kultur og Næringsliv ble startet for fem år siden av Elizabeth Bjørn-Hanssen, og mandag 28. august arrangerer foreningen bursdagsseminar. Mye har skjedd siden arbeidet startet for fem år siden: Kultursponsingen har økt, og flere bedrifter benytter seg av kunst og kultur i sin hverdag.

- Poenget er at både kultur- og næringslivet skal ha nytte av et tettere samarbeid. For kunstnere og kulturinstitusjoner åpner det seg en ny arena og et nytt publikum, mens næringslivet får tilgang til et nytt tankegods. Personer med kulturbakgrunn ser bedriftenes problemer på en helt ny måte, sier Bjørn-Hanssen.

Statssekretær Frode Berge i Nærings- og handelsdepartementet er en av politikerne som har fått øynene opp for denne måten å tenke på.

- Dette er en del av økonomien som vokser raskt. Det er et stort potensial til å skape nye bedrifter her i Norge og til å eksportere ulike former for kultur, som design og musikk, sier Berge.

Han lover mer midler til kultur og næring i en handlingsplan som kommer i løpet av høsten.

Anne Grønlund • Robin Røkke Johansen (foto)

2006-08-22

- Det er næringslivet som ønsker seg inn på vårt område, det er ikke vi kunstnere som ønsker å redefinere næringslivet!

Billedkunststudent Hans E. Thorsen ved KHiO er ikke overbevist om at kunsten vil tjene på et altfor tett samarbeid med næringslivet.

- Man må slutte å tenke på kunst som noe som skal akkumulere kapital i samfunnet. Hvorfor skal all kunst orienteres mot næringen?

Svaret får han av BI-student Stian Feigum-Johansen:

- Vi ønsker å bidra til felles forståelse - næringslivet kan anvende kunst og gi kapital tilbake til kunstnerne.

Feigum-Johansen er fagansvarlig ved det tverrfaglige studiet Kultur og ledelse på BI, og ser uante muligheter i krysningspunktet mellom kultur og næringsliv. Og det har ikke gått mange minuttene fra de to kulturstudentene møtte hverandre før diskusjonen stiger i taket.

- Kunstnere har angst for kommersialisering, men det bør ikke lenger være et tabu, sier Feigum-Johansen, men Thorsen mener fortsatt at visse ting vanskelig kan kombineres.

- Det er rett og slett ikke lønnsomt å sprøyte masse penger inn i kultur, sier han.

- Maleriets funksjon er ikke å være et salgsobjekt. Det er arbeidet bak som er den reelle verdien i et bilde, ikke pengeverdien. Jeg er redd for at næringslivet vil spise seg inn i kunsten, og tilføre en annen logikk enn den som er naturlig i kunsten i dag.