Nytt band i tet

Drunken Uncle, deltar med låtene «Heart On Sleeve» og «Nervous Blues»

Peter: I en verden hvor Townes van Zandt finnes, kan man spørre seg hvor nødvendige Drunken Uncle er. På den annen side har de i mine ører utmerket seg i konkurransen som et band som ikke er rævva på noen måte. Låtskriving, vokal, spilling, opptak, tekster; de har alt, men ikke overflod av noe. Kanskje unntatt vokalen. Vokalen er bra.

Poeng: 6/10

Kjetil: Digger ikke bandnavnet, that’s for sure. Får meg til å tenke på Uncle’s Institution eller no’ annet skvip. MEN: musikken minner jo tidvis mye om Dylan, og Belle & Sebastian – artister jeg faktisk liker. Så kan man spørre seg om Drunken Uncle er særegne nok? «Heart on Sleeve» er fin og var, men når det gjelder «Nervous Blues», høres det litt tynt og amatør ut i mine ører. Detta hadde kanskje vært en innertier på 60-tallet – men i 2006 blir det ikke mer enn en skarve 4-er.

Karakter: 4/10

Torstein: Et band som ganske kjapt slår meg som kjedelig, men det var første låt... På andresporet «Nervous Blues» blomstrer det frem Bob Dylan & The Band-følelsen frem og redder inntrykket. Kan bli et spennende band, men ikke helt der ennå.

Karakter: 5/10

Anne Gunn: Drevne durker i nytt band, og det må være fint å spille her; den eneste utfordringen de har er å løsne opp, gnukke frem Den Gode Poplåten, og huske at det er lov å kødde, leke og eksperimentere, også i den alvorlige countryrocken. De viser takter til nettopp dette i «Nervous Blues», mens «Heart On Sleeve» er en formeltro toget-har-gått-men-sola-skinner-på-stasjonen-lell-låt. Fint, men grusomt kjedelig over flere spor – er det noe vi ikke trenger, er det nok et band som produserer ti countryplater ingen bryr seg om. Host, HGH, host.

Karakter: 5/10

Samlet: 20 av 40

Cougar, deltar med låtene «One Last Meal» og «High Prise For Living»

Peter: Cougar må enten kjøpe seg ny vokalmikk eller slutte å insistere på å fylle kjeften med bomull før de synger. De som har så bra riff og alt. Jeg vedder et brent eksemplar av Danzig’s Danzig på at minst ett medlem i bandet har trailerbart.

Poeng: 5/10

Kjetil: Er innspillinga gjort med en kassettspiller på en helt gjennomsnittlig øving? For kvaliteten ække imponerende; bassen er for kraftig, vokalen for distansert og låtene kjempeseige. Cougar vil være steinharde, og kanskje får de honnør hos andre i dommerpanelet. For meg fremstår dette ganske verdiløst – og da prøver jeg faktisk å være objektiv. Neste.

Karakter: 2/10

Torstein: Groovy rock som ligger i Soundgardenga med unntak av vokalen som er en møkkfull Rob Halford på rohypnol. Dette er nydelig! Et band jeg kommer til å følge med på videre.

Karakter: 9/10

Anne Gunn: Ballerock musisert av noe som høres ut som Metallica og Black Sabbath en dag i barnehagen. Kan muligens bli usannsynlig fett når de vokser opp og får brukt konfirmasjonspengene til å justere opp vokalen, eventuelt bytte han ut. Stå på. Gjesp.

Karakter: 3/10

Samlet: 19 av 40

Emergency Express, deltar med låtene «You’ve Got So Much To Give» og «Secret Love»

Peter Jeg prøvde virkelig å like detta her, ass. Jeg gjorde det, men min krampaktige anti-folkelige wannabe hipsterelitisme tvang frem mentale bilder av matchende dresser, pardans for eldre og vannkjemma hår. Eller kanskje det var musikken.

Poeng: 3/10

Kjetil: Her har vi noe nytt, utrad og funky! Jeg hører ikke referansene til dette bandet umiddelbart, og det er så absolutt en god ting. Vokkis Tor Simonsen er crooner med stor C, men låter kanskje til tider litt for glatt. Uansett virker det som om EE har en musikalsk bredde og tyngde i materialet sitt, som gjør at jeg blir litt imponert. Særlig «Secret Love» synes jeg er fin, en flott ballade som peker litt til The Band, men også til Motown. Friskt!

Karakter: 7/10

Torstein: Dette var kjedelige greier... Høres ut som backingbandet til Jamie Cullum. Beklager, men dette falt ikke i smak.

Karakter: 2/10

Anne Gunn: Flinkfunk møter snillsoul og jukkejazz på en hyggelig, ren kafé på Frogner. Her drikkes Chai Latte og konverseres fornuftig, før man vender hjem før midnatt. En helt ok tirsdagskveld, men ikke noe å bruke lørdagskvelden på. Her er litt for lite tenner, og for mye Erik Røe og Smuget-vibber.

Karakter: 3/10

Samlet: 15 av 40

Knutens, deltar med låtene «Sommerlåta» og «Hater Typen Din»

Peter: Begge låtene Knutens sendte inn er på to minutter og ni sekunder. De er tatt opp på pøbben på Sogn studentby. En av dem inneholder tekstlinja «Typen din er dum og stygg og han puler bak din rygg». Hvis du ikke skjønner at de tre foregående setningene er skryt, fortjener du ikke øl i sommer.

Poeng: 8/10

Kjetil: Knutens spiller norsk rock med et snev av svensk Hellström og amerikansk tre-grepspunk. Jævlig kul måten de stresser seg gjennom låtene på, man blir litt ivrig og glad sjæl. «Sommerlåta» lukter undergrunnsklassiker, med sin oppildnede tekst og fremførelse. Knutens passer perfekt til sommer\'n, det være seg grilling, bading eller festivalkonsert i august. «Hater Typen Din» nikker til Blink182, og faen heller, jeg gaula på dem i et år sammenhengende da jeg var 16. Kudos!

Karakter: 8/10

Torstein: Naiv og sommervennlig gladpunk med Postgirobygget-tekster. Funker på fylla, men ikke ellers. Var dessverre edru når jeg anmeldte sangene...

Karakter: 4/10

Anne Gunn: Lett å hate: simpel rock på norsk om å drekke sprit og kline med damer. Umulig å ikke bli forelsket i: inderlig høyhastighetspunk som tilber Ramones og forvalter sjangeren med respekt for både Grandiosa, Raga og Jokke. Supersjarmerende, samtidig som de sparker hardere enn fjåserockerne i Johndoe. Enn så lenge.

Karakter: 9/10

Samlet: 29 av 40