UiO stenger opptaksportene på vei mot den europeiske mesterliga. Inntakskravene blir stadig høyere.

2006-04-04

Før kvalitetsreformen stod mange fakultetsdører på vidt gap. Nå står de i beste fall på gløtt. Store fakulteter som Humanistisk fakultet (HF) og Samfunnsvitenskapelig fakultet (SV) tok tidligere inn alle som søkte. Man søkte seg til fakultetet, ikke direkte til programmer, og valgte disiplin etter opptaket. I dag får mange avslag - opptakskravene nærmer seg noen steder 60 poeng for søkere rett fra videregående.

- Alle bør få muligheten til å prøve seg. Er du ikke god nok, vil du ramle av etter hvert, mener Odd Einar Dørum (V), medlem i Utdanningskomiteen på Stortinget.

Komitéens leder, Ine Marie Eriksen, er uenig:

- Vi må ikke lure folk inn i høyere utdanning, de må ha en forventning om hva som kreves, og utrustes til å klare det, sier hun.

Andre steder

Torsdag i forrige uke arrangerte Studentparlamentet paneldebatt om likestilling i akademia og kvalitetsreformen. Et av de sentrale punktene var Universitetets grad av åpenhet. Stortingspolitikerne Gerd Janne Kristoffersen (Ap) og Rolf Reikvam (Sv) satt i panelet sammen med Eriksen og Dørum.

- Det er ingen grunn til å gjøre UiO større, sa statssekretær Reikvam, som heller vil gjøre andre studiesteder mer attraktive.

Politikerne er enige om at prinsippet skal være åpenhet, men varierer, som forventet, fra venstre mot høyre om hvorvidt høye krav er en uting. Den felles gjengangeren er distriktspolitikken. For det er ikke bare på Blindern det er studieplasser.

- Man må kanskje finne seg i å studere andre steder enn UiO, mener Kristoffersen, og legger til:

- Det er trist om vi må legge ned tilbud andre steder på grunn av få søkere.

Politikerne tror Universitetet i Oslos (UiO) popularitet blant studentene har rot i samfunnsutviklingen - og søken etter urbanitet.

- Flytt på deg

- Det ville vært uholdbare tilstander hvis vi tok inn alle, sier dekan ved SV-fakultetet, Asbjørn Rødseth, som synes lukking ved UiO er en god trend.

- Det er bra med gode studenter, sier han, og legger til at lukking bidrar til bedre kontroll med studiefordelingen og bedre utnytting av de vitenskapelig ansatte.

Også kollegaen på HF, Studiedekan Tor Egil Førland, er fornøyd med utviklingen.

- Med reformen fremstår studietilbudet mer attraktivt, sier Førland, som ser med glede på reformens virkninger på fakultetet.

- Internasjonale studier er et eksempel. Dette er et samarbeid mellom HF og SV som ikke hadde vært mulig uten kvalitetsreformen. Programmet har nesten like høye inntakskrav som medisin.

Men så var det dette med åpne dører, da, er lukking helt uproblematisk?

- Åpenhet er et fint prinsipp, men har du veldig lyst til å studere, uten å ha jobbet hardt nok på videregående, må du finne deg i å flytte på deg, slår Førland fast.

- Blinde

Venstrealliansens leder, Benjamin Jonsrud, er sterkt uenig i dekanenes syn på lukkingen som en positiv trend for Universitetet:

- Vi mener dette er en skandale, slår Jonsrud fast, og fortsetter:

- Forskning viser at karakterene på videregående har sammenheng med sosial og økonomisk bakgrunn, og foreldrenes utdanningsnivå. Resultatet av lukkingen er en elitisering av høyere utdanning.

- Hva med argumentene om at en del av studiene er åpne andre steder?

- Det blir å sparke nedover: det er de med svakest sosial bakgrunn som blir tvunget til å flytte på seg.

Kristian Meisingset er leder for høyrefraksjonen Moderat gruppe, og mener Jonsrud er pessimistisk.

- UiO har redusert studieplasser, men andre studiesteder har økt tilbudet. Det er bra med et mangfold av utdanningsinstitusjoner, sier han, og legger til at det ville være elendig distriktspolitikk om alle som ville skulle få studere på UiO.

Audun Skei Fostvedt • June Marie Torgersen • Marius Nergård Pettersen (foto)