TV-opptredener, kronikkskriving og foredrag kan i fremtiden gi penger i kassa for universitetet. Det er mange skeptiske til.

FOR FORMIDLINGSLØNN: -- Hvis du bare oppholder deg på universitetet, lærer du ingenting om hvordan universitetet forstås utenfra, sier professor Ivar Frønes. Han synes formidling bør belønnes.
FOTO: Amund K. Østbye

-- IKKE TID: -- Når arbeidsoppgavene står i kø på undervisnings- og forskningssiden, kommer formidling langt bak, sier Helge Kjøllesdal, informasjonsdirektør ved UiO.
FOTO: Amund K. Østbye

- La oss ikke få enda flere lister å holde styr på. Jeg tror det blir et voldsomt byråkrati å skulle telle alt dette, sier Johanne Sundby, medlem i universitetsstyret.

Resultatbasert finansiering av forskningsformidling kan i fremtiden belønnes med penger. Det betyr at kronikk- og lærebokskriving, foredrag og intervjuer til media kan gi universiteter og høgskoler økonomisk uttelling. De vil da konkurrere om pengene. Med kvalitetsreformen ble pengepotten fra staten delvis avhengig av hvor mange eksamener studentene avlegger og hvor mange forskningspublikasjoner forskerne utgir. Til sommeren legger Universitets- og høgskolerådet fram indikatorer for hvordan formidling kan måles. Deretter avgjør Kunnskapsdepartementet om de vil innføre resultatbasert finansiering. Departementet opplyser at de vil vurdere forslaget under budsjettbehandlingen for 2007.

- Svekket kvalitet

Kristian Mollestad, medlem i universitetsstyret og tillitsvalgt i Forskerforbundet, frykter for kvaliteten.

- Jeg tror det kan bli et kortsiktig kvantitetspress der kvantitet blir viktigere enn kvalitet, sier han, og får støtte fra styrekollega Sundby.

- Med resultatbasert finansiering prioriterer du ting som kan veies. Hvis du hele tiden skal vise til produktivitet kan det gå på bekostning av dybden. Det gjelder ikke minst formidling. Da kan det for eksempel hende jeg prioriterer en kort artikkel for et blad framfor å bruke tid på å fordype meg, sier hun.

Saken ble diskutert på universitetsstyremøtet forrige uke. Der var det utbredt skepsis til et slikt finansieringssystem.

- Det er vanskelig å lage gode indikatorer og få til rettferdighet. Det er så mye forskjellig som skal sammenlignes, alt fra å skrive lærebøker til å delta i Holmgang, sier informasjonsdirektør ved UiO Helge Kjøllesdal.

Gulrot

Ifølge ham har forskningsformidlingen ved UiO tatt skade av kvalitetsreformen. Nå som forskning - i motsetning til formidling - belønnes økonomisk, prioriterer mange forskningen.

- Mange forskere er opptatt av formidling. Kanskje forskeren helst vil skrive en lærebok, men prioriterer heller to vitenskapelige artikler som gir instituttet inntekter. Det er en drivkraft bort fra formidling, og et argument for resultatbasert finansiering av formidling, sier Kjøllesdal.

- Det er nok mange som kunne tenkt seg å formidle, men som ikke har tid.

Store krefter er satt inn på å realisere kvalitetsreformen, og når arbeidsoppgavene står i kø på undervisnings- og forskningssiden, kommer formidling langt bak, sier han.

- Forsøker ikke

Leder i Forskerforbundet, Kolbjørn Hagen, synes forskere ofte tar for lett på formidlingsoppgaven.

- Noen er veldig flinke; Knut Jørgen Røed Ødegaard er for eksempel fenomenal i sin entusiasme. Men dette har vært en oppgave mange forskere har tatt for lett på. Mange gjør ikke engang et forsøk. Slik sett kan kanskje økonomisk uttelling for formidling være en gulrot som gjør at forskere formidler mer.

Det er få yrkesgrupper i Norge sosiologi-professor Ivar Frønes ikke har forelest for. Han har utgitt drøssevis av populærvitenskapelige bøker, og uttaler seg jevnlig til media. Frønes ønsker et belønningssystem for formidling velkommen.

- Hvis vi skal ta formidling alvorlig må det være et belønningssystem. Hvis ikke signaliserer vi til omverdenen at vi ikke tar dette alvorlig, sier han.