Audition kan være et helvete.

2006-03-22

Teater Neuf skal sette opp musikalen «Cabaret», og jeg skal delta. Jeg er innstilt på å gi nebb og klør for å bli cabaret-stjerne, men vet med meg selv at jeg ikke synger bra, ikke har spilt skuespill siden jeg var Tobias i tårnet på barneskolen, og heller ikke er spesielt glad i å danse. På audition skal jeg gjøre alt.

- Ja, da kan Leif komme inn, sier en smilende jente som selv nettopp er ferdig.

Jeg sitter nå på scenekanten i den altfor store storsalen, og mumler noe om hvordan jeg har slitt livet av meg for å finne en monolog, uten å faktisk finne en, men at jeg allikevel fant en til slutt, men at den sikkert er teit, og at alt egentlig blir dritt.

- Bare begynn når du er klar, sier studentteatersjef Fredrik Kvåle Dørum.

Lett for han å si, men for meg skal det skal vise seg å være jævelig vanskelig. For mens jeg har teksten foran meg, trykt på herlig papir, har jeg rett og slett fått jernteppe på alt som heter dialekter, noe som setter hinsides mengder kjepper i hjulene. Skal man først lese en reklame for smør til monolog, bør man jo kjøre noe annet enn riksmål, og jeg husker overhodet ingen dialekter bortsett fra riksmål.

Fiskefiasko

Men ting går bedre når jeg får mulighet til å bygge ut min uheldige monolog med en improvisasjonsoppgave. I løpet av denne, der jeg spiller en mann som har blitt sagt opp fra jobben og nå skal fortelle det til kona mi, improviserer jeg spontant frem en fortelling om at jeg, som er truck-fører, har fått sparken fordi jeg smalt trucken inn i en kasse med fisk. Det funker.

Etterpå er turen kommet til min selvoversatte utgave av «What’s in it for me» av Amy Diamond. Mens jeg sitter og synger, er jeg veldig usikker på meg selv. Jeg kan jo egentlig ikke synge, hva i all verden er det jeg gjør på denne store scenen? Dette grunnleggende spørsmålet fyller mitt hode der jeg står foran en jury på seks stykker og synger med en mp3-spiller på venstre øre og min egne noe variable og usikre stemme på høyre øre. Ikke helt heldig.

The worm

Men jeg har ett og annet triks i baklomma. Jeg kan breake. Et par moves, i alle fall. Så jeg kjører på.

- Dette blir litt rart uten musikk, forklarer jeg, før jeg kaster meg i bakken tre ganger i en såkalt worm, etterfulgt av en six-step og en freeze, før jeg fra gulvliggende kaster meg opp igjen i Jackie Chan-style.

Klarte jeg å imponere juryen?

- Opplegget ditt var veldig kreativt, men dårlig gjennomført. Da vi så deg, passet du inn i en rolle i stykket som heter Max. Men du ødela litt med en sang som ikke var spesielt bra. Hadde du hatt mer tilstedeværelse, så hadde det vært en sjanse for at du kunne blitt med, sier Dørum et par dager senere.

Han forteller at rundt 35 stykker møtte opp, mot normalen på 20-30.

- Det har vært veldig høyt nivå på audition i år med mange flinke, både fra UiO, NISS, Bårdar og mye annet, sier Dørum, og ønsker meg velkommen til neste års audition.

«Cabaret» har premiere under StudiO-festivalen i august. Uten meg.

Leif M. Kirknes • Åshild Bekke Eidem (foto)