De er få, de krysser grenser, og du kommer til å høre mye fra dem. Hvis de får gjøre det de aller helst vil: komponere musikk.

NYE TAKTER: -- Stemningen blir med en gang litt strengere når man ikke jobber elektronisk, sier Eirik Rambøl Østby. Han og Stine Sørlie er snart ferdige med første året på 1.avdeling av kandidatstudiet i komposisjon.
FOTO: Marius Nergård Pettersen

Norges Musikkhøgskole (NMH) opplever rekordhøye søkertall dette semesteret. Men når det nå skal taes opp studenter til kandidatstudiet i komposisjon, er søkertallet nede på 14. Inntakstallet har variert mellom èn og fire de siste tre årene.

- Akkurat nå løper det fem hundre håpefulle rundt i gangene her som skal på opptaksprøve. Men komposisjon er et lite og marginalt studium, fastslår informasjonsrådgiver Trond Alexander Tune.

Det skal mer til enn gode karakterer fra videregående for å imponere. Man må beherske minst ett instrument, levere en redegjørelse som oser av motivasjon, løse tre oppgaver og stille opp på et personlig intervju. Fremtidens komponister møter mange utfordringer før de står ansikt til ansikt med det tøffeste: å få seg jobb.

Tilpasningsdyktige

Fremtidsspådommene gir inntrykk av at det nærmest er umulig å leve av kun å komponere. Dermed blir det essensielt å være kreativ.

- Det har blitt vanligere å kombinere musikk med andre kunstarter. Flere enn før jobber med visuelle uttrykk, både innenfor samtidskunst og film. Det har også blitt vanligere å bruke data som et viktig verktøy, men den grunnleggende teorien står fortsatt sterkt, sier Ivar Frounberg.

Han er professor i komposisjon, og leder for fagseksjonen for komposisjon og musikkteknologi.

- I fjor tok vi inn fire personer. Året før det var tallet null. Kravene til studentene er høye; i tillegg til tekniske ferdigheter ser vi etter engasjement og utviklingspotensiale. Det er veldig viktige egenskaper når man skal ut i arbeidslivet som komponist. Man må være tilpasningsdyktig, sier han.

En av dem som har tilpasset seg er den snart uteksaminerte komponiststudenten Raymond Enoksen.

- Å studere komposisjon som fag gir en utrolig god plattform, og åpner for mange muligheter. Derfor er det viktig med nettverk, og å finne sin egen nisje. Man må finne sitt eget felt å arbeide innenfor - jeg har for eksempel valgt å fokusere på filmmusikk, forteller han.

Men selv om Enoksen har funnet en måte å få brukt utdannelsen sin på i praksis, er han ikke fremmed for at han nok må finne seg en jobb i tillegg.

- Jeg har faktisk veldig lyst til å undervise på høyskolen. Det er en utfordring bare å jobbe på oppdragsbasis. Usikkerheten er stor.

Backing

Også førsteårsstudentene Stine Sørlie og Eirik Rambøl Østby ser utfordringene som vil komme når de er ferdig utdannet. Men akkurat nå er de mest opptatt av å leke seg mens de kan.

- I begynnelsen er det viktig å finne sin egen stemme, understreker Sørlie, som allerede da hun var elleve år heller ville spille ting hun lagde selv enn andres materiale.

Også Rambøl Østby var en ulydig pianoelev som til tider drev læreren til vanvidd. På komponiststudiet betyr utforskertrangen alt.

- Spesielt når vi jobber med dataprogrammer kan man leke mye med lydbearbeidelse og klang. Det har blitt vanligere med sjangeroverskridninger, og mulighetene er uendelige, sier Rambøl Østby.

Både han og Sørlie skryter av god individuell oppfølging. Men de er også enige om at det finnes haker ved å gå på et fag som har et årskull på fire personer.

- Det er fare for at takhøyden kan bli litt lav, og vi kan risikere å bli litt sære, innrømmer Sørlie.