Studentene kjemper ikke lenger om frivillige verv i studentlivet.

2006-02-22

- Folk prioriterer ikke lenger å bruke tid på oppgaver som ikke er direkte interessebasert fordi de ikke har tid, sier Gunnar Lium, viceformand i Det Norske Studentersamfundet (Chateau Neuf).

- Før kvalitetsreformen var det mye aktiviteter med fester, hytteturer og arrangementer. Dette har det vært mye mindre av etter den nye reformen, forteller Ane Mari Bjørnæs i biologisk festforening.

- Vi sliter rett og slett med å finne nok folk som vil være med å delta aktivt, sier Gunhild Kile Sandvik i farmasistudentforeningen.

Kvalitetsreformen skulle øke studiekvaliteten, men hva har den gjort med studielivet ved siden av? Universitas har vært i kontakt med elleve av de frivillige foreningene tilknyttet universitetet, samt Chateau Neuf, som representerer 24 foreninger. Tendensen er klar: Det er blitt vanskeligere å få studenter til å engasjere seg frivillig.

- Holdningsendring

Gunnar Lium har sett en nedgang i antall aktive i nesten samtlige av Chateau Neufs undergrupper etter reformen:

- Spesielt vanskelig er det å få kompetente som vil ta på seg de tyngre vervene. Disse posisjonene må jo besettes, men det tar ofte både en måned eller to for å klare å skaffe folk som er villige, sier han.

Den totale konsertaktiviteten på Chateau Neuf har også gått kraftig ned de siste to årene, noe Lium tror kvalitetsreformen har skyld i. Spesielt går det ut over oppgaver som bartender og konsertavvikler.

Ane Mari Bjørnæs forteller at engasjementet i biologisk festforening har lidd under slappe forhold de siste årene:

- Nå prøver noen av oss som virkelig savner dette å stable det på beina igjen, men det er vanskelig, fordi folk har så lite tid til engasjement utenom studiene, sier Bjørnæs, som får støtte av Gunhild Kile Sandvik i farmasistudentforeningen:

- Høstballet i fjor gikk så vidt. Lav aktivitet sliter på oss som prøver å gjøre noe. Det blir mer jobb på få, vi vil jo ikke legge ned aktivitetene heller.

Sandvik legger mye av skylden på den nye reformen, som blant annet har spredt eksamener utover semesteret.

- Vi klarer ikke å finne noe samlende tidspunkt hvor alle har fri.

Tidligere leder for Cinema Neuf, Linn Cecilie Andresen, mener kvalitetsreformen har skapt en holdningsendring og mer egoistiske studenter.

- Før var det ikke så stort press på å prestere, og alt skulle ikke gå så forbanna fort! Det er skjedd en overdreven effektivisering av læringsprosessen, studentene er blitt mer opptatte av å bli ferdige til rett tid, til å komme seg gjennom så fort som mulig, sier hun.

Har ikke tall

Kulturkonsulent i SiO Studentliv, Øyvind Gjefle, mener at hypotesen om et lavere engasjement ikke holder mål. Han har ikke tall som kan brukes for å vise den konkrete utviklingen i aktive medlemmer i foreningene.

- Hvorfor finnes det ikke klare tall på dette?

- Fordi vi ikke prioriterer å lage de tallene. Det er andre ting som er mer interessant. Det å ha møte med foreningene og snakke med dem om hvordan de har det har mye mer for seg enn å lage statistikker.

Læringsmiljøsjef ved Studentliv, Rolf Andersen, er enig:

- Gjennom samtaler og samarbeid med styrene i de forskjellige frivillige foreningene har vi generelt inntrykk av at det går veldig bra med dem, sier han.

Andersen tror kvalitetsreformen har økt etterspørselen etter studentaktiviteter, siden studentene er blitt tvunget til å tilbringe mer tid på campus. Han forteller at foreningene merker en økt interesse og oppslutning.

Men hva er ditt inntrykk av viljen til å ta ansvar i foreningene?

- Det er nok blitt snevet verre å finne de som vil være med å dra lasset. Kvalitetsreformen kan ha svekket rekrutteringen til de tyngste styrevervene.

Mer på campus

Leder for fadderordningen, Jonas Heli, mener derimot reformen virker positivt på frivillighetsarbeidet.

- Jeg tror kvalitetsreformen har ført til en framgang for programtilknyttede foreninger og organisasjoner. Studentene identifiserer seg mye mer med programmene sine, og når foreningene holder til på campus, kan man bare kan «gå ned trappa», og så er man der. Dette gjør det jo enkelt med engasjement, sier han.

Fadderordningen er han ikke bekymret for. Tvert imot. Planen for 2006 er å øke antall faddere med 100 prosent, fra 250 til 500.

- Fadderordningen dreier seg kun om to uker tidlig i semesteret, før studiene setter inn for fullt. På den måten har ikke sterkere faglig press noe å si.

June Marie Torgersen • Anne Leifsdatter Grønlund • Tone C. M. Thorgrimsen (foto)