Historien om det som ikke skjedde
Dersom ting ikke gikk som de gjorde, hadde definitivt noe annet skjedd. Her kommer Øystein Sørensen inn.
– Institutt for rasebiologi, for eksempel, læren om forskjellen på menneskerasene og da særlig ariernes overlegenhet. Det hadde vært et høyt prioritert og prestisjefylt forskningsområde.
Professor Øystein Sørensen har snakket uten pustepause i fem minutter. Det er tydelig at han har tenkt en del på hvordan Universitetet hadde sett ut hvis Hitler hadde vunnet krigen.
– Eller for å ta mitt fag, Historie, så hadde myndighetene utvilsomt pålagt fagmiljøet å legge opp historien omkring den nordiske rases prøvelser og fremgang. Jeg mener, jeg kan klage så mye jeg vil over arbeidssituasjonen min sånn den er nå, men den kunne godt ha vært mye verre.
En del av historien
Sørensen er forfatteren av boka Historien om det som ikke skjedde, en historiebok som tar for seg hva som kunne ha skjedd hvis ting hadde gått annerledes enn de faktisk gjorde på viktige punkter i historien. Slike spekulasjoner, også kalt kontrafaktisk historie, har lenge vært forbeholdt skjønnlitteraturen, men Sørensen insisterer på at det også er en del av historiefaget.
– En historikers arbeid er i hovedsak å rekonstruere det som faktisk skjedde ved hjelp av de kilder man har tilgjengelig, men den logiske strukturen i årsaksforklaringer gjør at kontrafaktiske hypoteser er en nødvendig del av faget, sier han og kaster et blikk på journalistens hevede øyenbryn.
– Eller for å si det sånn da, hver gang man forklarer hvorfor noe skjedde, snakker man implisitt om det som ikke skjedde. Og selv om noen kanskje ville si «dersom ting ikke hadde gått som de gjorde, da ville noe annet ha skjedd», og stoppe der, så er ikke jeg helt fornøyd med det.
Harald, konge av England
Sørensen har beviselig vært interessert i kontrafaktisk historie i over tyve år; i 1982 skrev han en side i Universitas om hvordan Norge under Harald Hardråde kunne erobret hele England dersom vinden hadde vært gunstigere i den engelske kanal september 1066. Denne er siden omarbeidet til et kapittel i boka. Sørensen innrømmer at det nesten umulig å si hvordan verden ville sett ut i dag hvis England hadde vært norsk.
– Desto lengre tidsperspektivet er, desto mer spekulativt blir det hele, det er klart. Til det er variablene for mange, men det handler like mye om å innse hva som
kunne ha skjedd.
«Tysk seier i annen verdenskrig»-scenariet er derimot annerledes.
– Det er den store klassikeren blant skjønnlitteratur, og særlig interessant både fordi det er så nært i tid og fordi at man kjenner nazistenes planer for hva som skulle skje når de vant.
Vikingkonger über alles
Vel ute på plassen for å bli tatt bilde av, forteller Sørensen hvordan campus antageligvis ville sett ut.
– Alle studentene hadde vært av rent arisk blod, selvsagt, og plassen hadde sikkert hatt flere flotte statuer av vikingkonger og lignende. Klassisk, figurativ kunst.
– Nazikitsj?
– Ja, riktig.
Sørensen ser mot den håndløse engelen utenfor Sophus Lies auditorium.
– Den hadde nok fått bli.
