Bransjehoring og nerveproblemer
by:Larm er ødelagte instrumenter, nervøse minutter, sminke og stramme skjerf. Og unge studenters musikkdrøm-mulighet.
Bildeserie (6 bilder);)
;)
;)
;)
;)
;)
Tromsø, fredag 10. februar, klokka 22.10:
- Er det noen som har en bass? Jeg trenger en ny bass!
The Apple Falls er én låt ut i bandets andre konsert på by:Larm. Vokalist og bassist Raymond Hauger roper inn i mikrofonen. A-strengen har røket, og bandet har ingen reserve.
- Har noen en bass?
Sjuke og søvnløse
Gardermoen, 13 timer og 15 minutter tidligere:
- Jeg la meg klokka tre i natt. Og sto opp fem. Jeg liker å ha god tid når jeg skal ut på noe sånt, sier Raymond.
Det er 25 minutter til flyet til Tromsø skal gå, og de fem gutta i The Apple Falls - tre blindernstudenter og to eks-blindernstudenter - står bakerst i innsjekkingskøen.
De er på vei til by:Larm. For å spille to av de viktigste konsertene for bandet noensinne. Men det er et trøtt og småsjukt band som er på vei. Luis Cerrato på synth er febersjuk, og med sine to timer søvn er heller ikke Raymond den som har sovet minst:
- Einar har ikke sovet noen ting, forteller Raymond.
Fire timer, en værforsinkelse og en flytur senere, er bandet i et snøtungt Tromsø.
Luis annonserer at han går og kjøper en kaffe.
- Nei, Luis, du skal ikke ha kaffe, du skal sove på hotellet, sier Raymond.
Trommis Einar Lukerstuen setter seg ned på gulvet:
- Jeg er så sliten at jeg må kaste opp.
«Mørkt og originalt»
The Apple Falls var et av over 100 band som i helga spilte på by:Larm. En helgelang blanding av musikkfestival og bransjetreff, som årlig arrangeres i en norsk storby. En drømmearena for unge musikere på vei opp og fram.
- Det er mange band som har fått gjennombruddet sitt her. Her kan uetablerte band spille for viktige folk, sier Raymond.
I by:Larms egen avis nevnte NRKs Kristin Winsents bandet som en av sine favoritter, og beskrev det som «mørkt og originalt». En beskrivelse bandet likte.
- Men det kan høres ut som vi spiller metall. Det gjør vi ikke. Vi er det stikk motsatte av metall, sier gitarist Roger Græsberg.
- Vi er inspirert av postpunk, krautrock og tidlig industriell rock, sier Raymond.
- Og Bowie er ganske viktig, sier Roger.
- Ja, Berlin-perioden, svarer Raymond.
Redd for å miste stemmen
Backstage, Kulturhuset i Tromsø, klokka 23.00:
En halvtime til konsert.
- Å, fy faen, jeg er nervøs, sier Raymond.
Sammen med gitaristene Roger og Stein Kristiansen sitter han og ser inn i speilet i garderoben, mens de smådrikker øl. De har skiftet klær, sminket øynene og strammet skjerfene.
- Åhh! stønner Raymond.
- Det er kort sett, da. Det kan bli bra, Raymond, prøver Stein.
- Jeg er redd for å miste stemmen eller noe, svarer Raymond.
Roger går fram og tilbake i rommet.
- Faen, det blir hvite flekker, sier han, og ser ned på de spisse skoene sine.
- Stein har no’ skokremgreier her, sier Raymond.
- Det er visst helt fullt i salen nå, forteller Roger.
- Helt fullt? Så fullt at verdens tynneste mann ikke hadde kommet inn? sier Luis.
- Og det ikke er plass til å slippe en fis, svarer Raymond.
De andre ler. Så åpnes garderobedøra:
- Nå er dem ferdige, det er deres tur, sier en av arrangørene.
Hultsfred eller Hemsedal?
Backstage, Kulturhuset i Tromsø, klokka 00.10:
Bandmedlemmene går rundt og banner. De er enige: Konserten gikk dritdårlig.
- Ræva, ass. Åh! stønner Stein.
- Det gikk dårlig på slutten. Jeg sang mye feil, sier Raymond.
Men så går minuttene:
- Det var bra i starten, da. Og slutten. Men «Tension» var dårlig, sier Roger, og referer til en av de seks låtene de spilte.
- Ja, den tar vi ikke i morra.
- Stein fikk det her av en fra Hultsfred, da, sier Raymond og vifter med et visittkort fra den svenske festivalen.
- Oi. Dritkult, sier Roger.
- Send materialet, sa han, sier Stein.
- Hultsfred? Jeg trodde han var fra Hemsedal, jeg. Det hadde vært gøy. Da kunne vi spilt på afterski og fått gratis heiskort, sier Luis, og de andre skrattler.
- I morra kommer det til å funke bedre, sier Roger.
Stemning i garderoben er bedre nå:
- Nei, skal vi stikke og drikke brun sprit og så gå hjem og sove? spør Roger.
Og bandet pakker sammen sakene.
Til orientering: Raymond fikk ingen ny bass på fredag. Bandet måtte kutte ut en låt, men fullførte konserten. Og ett minutt etter at konserten var ferdig, hadde bandet besøk av en tysk journalist og norsk plateselskapsrepresentant backstage. Dagen etter skriver by:Larm-avisas anmelder: «Det beste jeg har hørt i år».
