- Livstruet norsk
Vil norsk erstattes av knoting på engelsk i akademia? Det frykter flere professorer.
In English; "UTREDER: Ragnild Hoen, studentrepresentant i UiOs språkutvalg, vil gjerne høre hva studentene mener om språksituasjonen ved Universitetet i Oslo.")
UTREDER: Ragnild Hoen, studentrepresentant i UiOs språkutvalg, vil gjerne høre hva studentene mener om språksituasjonen ved Universitetet i Oslo.
FOTO: Marius Nergård Pettersen
- Hvis vi fortsetter å bare belønne de som skriver på engelsk, får vi fort en trend der norsk som forskerspråk blir utdøende, sier Birgit Brock-Utne, professor i komparativ utdanningsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO).
Før jul satte hun i gang en debatt om norsk som forskningsspråk, med innlegget «Avviklingen av norsk fagspråk» i Aftenposten. Hun har fått kraftig støtte.
- Nå får en mer penger for å publisere på engelsk, og det er et tydelig signal til forskerne om at det er engelsk som skal utvikles, ikke norsk, mener hun.
Belønning for forskningspublisering reguleres blant annet av Universitets- og høgskolerådets (UHRs) rapport «Vekt på forskning». Det innebærer blant annet at publisering på «nivå 2» gir tre ganger så mye støtte som på «nivå 1». Svært få norskspråklige publiseringskanaler befinner seg på øverste nivå.
Ny undersøkelse
Som første universitet i landet har UiO etablert et utvalg for språkpolitikk. I mars legger de fram en innstilling om hvordan norsk språk best mulig skal bevares i akademia.
Mange pensumbøker og forelesninger ved UiO er på engelsk, og internasjonaliseringen i høyere utdanning øker stadig i omfang. Nå sender utvalget ut en spørreundersøkelse for å finne ut hva studenter og ansatte synes om situasjonen.
- Det er viktig at vi fortsetter med et bredt tilbud på engelsk. Men vi risikerer at alt ender opp på engelsk, uten at noen egentlig har ønsket det, sier studentrepresentant Ragnhild Hoen, som er bachelorstudent i lingvistikk.
- Misforståelse
Anne-Brit Kolstø, professor i farmasøytisk mikrobiologi og tidligere prorektor ved UiO, ledet Universitetets og Høgskolerådets prosjekt om vitenskapelig publisering, «Vekt på forskning». Hun deler ikke Brock-Utnes bekymring.
- Det er en misforståelse at norsk som fagspråk blir redusert. Systemet vi har, knebler ikke det norske språk, det gir uttelling uansett hvilket språk det publiseres på, sier hun, og legger til at det samtidig er viktig at forskerne bestreber seg på å publisere der andre fagfeller leser og er.
Brock-Utne mener forskerne ikke må glemme at de også har et samfunnsansvar i Norge.
- Universitetene er betalt av hele det norske samfunn og er til for det, ikke bare for et lite knippe utenlandske kolleger, sier hun.
Se også kronikk side 23.
