Hvorfor er det like vanlig for kvinner å være vitenskapelig ansatt filosof som det er for kvinner å jobbe i bygg- og anleggsbransjen?

2005-12-07

- Kjønnsfordelingen er 50-50 når de begynner. Men etter hvert faller kvinnene av, sier Karin Sundli.

Tidligere i år skrev Universitas at Simone de Beauvoir er satt opp som eneste kvinnelige filosof på pensum til ex.phil, og at det ikke er noen kvinnelige filosofer på pensum til innføringsfagene i filosofi. Men kjønnsproblemene på filosofi er større enn det.

Sundli har sammen med Elisabeth Linnea Holte, Christine Forland og Ingrid Wisløff i humanistisk prosjektsemester undersøkt hvorfor kvinnerekrutteringen til vitenskapelige stillinger er langt lavere på filosofi enn på andre humanistiske fag.

I dag er kun ni av 50 vitenskaplig ansatte på filosofi kvinner. Tilsvarende er det åtte menn og seks kvinner på idèhistorie.

Mangler rollemodeller

De har intervjuet studenter og vitenskapelig ansatte på filosofi, og funnet tre mulige hovedårsaker til den skjeve kjønnsfordelingen:

• Manglende kvinnelige rollemodeller, både i pensum og blant vitenskapelig ansatte.
• Maskulint miljø som ubevisst ekskludere kvinner.
• Fagprofilens sterke analytiske karakter bidrar til at kvinner med en interesse for andre retninger innenfor filosofifaget kan mistrives.

Informantene i undersøkelsen mener at kvinnelige filosofer må inn på pensum, og at instituttet må jobbe aktivt for å få flere synlige kvinner i fagmiljøet.

- Trenger drahjelp

Kjønnsfordelingen blir skjevere og skjevere ut i det akademiske løpet. Ingeborg Helleberg og Nina Røed er i sluttfasen av bachelorgraden, og begge planer om å ta mastergrad.

- Det er en ond sirkel. Det er få kjente kvinnelige filosofer i utgangspunktet, og få rollemodeller. Det kan gi frafall, og igjen færre rollemodeller i miljøet, mener Helleberg.

De mener at professorene på UiO har en jobb å gjøre i rekrutteringsprosessen.

- Jeg tror at jenter kan ha større problemer med å komme seg oppover i systemet. For å komme seg opp trenger en ekstrahjelp, utover en vanlig veileder. En trenger hjelp til å finne ut hva som er aktuelt å skrive om, hva som er moderne i faget. Og det kan være enklere for de mannlige professorene å gi det til unge menn som de kjenner seg igjen i, mener Røed, som har akademiske ambisjoner.

- Jeg har lyst til å ta doktorgraden, og kan godt tenke meg en professorstilling. Men det virker som det er vanskelig å vite hva en skal gjøre for å få det til her, sier hun.

Én kvinnelig professor

Røed har tatt hele bachelorgraden på UiO, og har til nå hatt «en og en halv» kvinnelig foreleser.

- Hun ene hadde bare en enkeltforelesning, som typisk nok var i et feministisk emne. Men nå har vi, for første gang, hatt en kvinnelig professor, sier hun.

Den kvinnelige professoren er Christel Fricke. Hun ble ansatt da Universitetet forsøkte en ordning med utlysing av stillinger kun kvinner kunne søke på. Ordningen ble stanset av EFTA-domstolen i 2003.

- For oss var det et godt tiltak, men vi rakk bare å ansette henne før det ikke var lov lenger, sier Bjørn Ramberg, leder for Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske fag.

Lover endring

Den nye undersøkelsen er utført på vegne av instituttet, og Ramberg lover at de vil gjøre det de kan for å bedre situasjonen.

- Vi ønsker oss mindre frafall og bedre kjønnsfordeling blant de vitenskaplig ansatte, sier han.

Ramberg vil ha inn flere kvinnelige filosofer i pensum.

- Vi er helt enige i at rollemodeller er viktig, og vi trenger både flere kvinnelige professorer og i pensum. Vi må jobbe for å øke bevisstheten om dette. Den enkelte emneansvarlig har stor makt over hva som kommer som pensum. Vi må sørge for å ha kjønnsperspektivet i tankene hele veien, sier han.

Instituttlederen frykter ikke at det vil gå ut over pensumkvaliteten.

- Det er så mange gode kvinnelige samtidsfilosofer at det ikke vil føre til noen form for svekkelse, sier han.

Sindre Granly Meldalen • Marius Nergård Pettersen (foto)