Elitens nye latin
Kun to av ti vitenskapelige artikler og avhandlinger utgis på norsk. Den utstrakte bruken av engelsk truer akademias samfunnsbærende rolle, mener forskere.
FOTO: Aslak Johannesen
– Tiden er over da universitetene oppfattet seg som kulturinstitusjoner med ansvar for norsk språk. Nå er det excellence som er målet, og man skal først og fremst markere seg internasjonalt som en fremragende forsknings– og utdanningsinstitusjon for å tiltrekke seg forskere og studenter, og dermed sikre sin finansielle og faglige posisjon.
Slik konkluderer Ola Haugen, tidligere leder i Norsk språkråd, en konferanse om språkbruk i akademia. Under headingen ”Engelsk, elitens nye latin?” har 25 forskere fra ulike fagdisipliner levert like mange syn på bruken av engelsk i norsk forskning og høyere utdanning. De fleste deltagerne er skjønt enige om følgende: Norge trenger en langt mer offensiv språkpolitikk.
Makt og demokrati
Innleggene fra konferansen er nå samlet og trykket av Gyldendal under den nokså trauste tittelen Språk i kunnskapssamfunnet. Men innholdet fenger, og mellom permene finnes tallrike utspill rundt engelskens posisjon som dominerende forskningsspråk.
Formålet er å vekke til live språkdebatt i et forskningssamfunn hvor hele åtte av ti vitenskaplige artikler og avhandlinger skrives på engelsk. Blant dem som leverer sentrale perspektiver er Vera Schwach, forsker ved Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU):
– Det er spesielt viktig å se valg av språk i et makt– og demokratiperspektiv. Vil utstrakt bruk av engelsk avsondre akademia ytterligere fra grupper i offentligheten utenfor? Og vil ikke norsk språk svekkes dersom det mangler ord og uttrykk for kunnskap av stor samfunnsmessig betydning?
Første storstudie
Schwach nøyer seg ikke bare med å stille disse spørsmålene. Tidligere i år utførte hun den første større studien av engelsk språkvalg blant forskere i Norge. Nå etterlyser NIFU–forskeren større refleksjon rundt språkbruken.
– For det første spiller vi ofte på språklig bortebane, og mindre språkføre forskere risikerer å falle for skjulte maktstrukturer der amerikanere og briter spiller på hjemmebane. For det andre er det lett å glemme at forskningen også har forpliktelser overfor mottagere utenfor eget felt. Når forskere snakker om språket sitt, snakker de gjerne om språkbruk innenfor fagmiljøet. Men forskning skal jo også kunne brukes av næringsliv, organisasjoner og en bred allmennhet, sier Schwach.
– Må møtes bredt
NIFUs studie påpeker også en rekke andre problematiske sider ved engelsk språkdominans. Eksempelvis vil ord som oppstår i norsk språk lett miste dimensjoner ved oversettelse. Spesielt i humaniora og samfunnsfagene kan det ha direkte betydning for kvaliteten på forskningen.
Men dette er ikke problemstillinger som begrenser seg til visse fagfelt. Snarere er det utfordringer all forskning og utdanning i Norge må møte. Det mener Petter Aaslestad, dekan ved Historisk–filosofisk fakultet på NTNU i Trondheim:
– Vitenskap er grenseoverskridende. Samtidig tilhører den samfunnet forskeren er tilknyttet. Derfor må norske forskere beherske språk som setter dem i stand til å fungere i begge sammenhenger. Dette gjelder også de tekniske og naturvitenskaplige fagene hvor engelsk i dag dominerer fullstendig, sier Aaslestad.
Tospråklighet
Til tross for innsigelser er Aaslestad likevel ikke blind for argumentet som troner til fordel for satsing på engelsk i akademia: Det setter norske forskere i stand til å rydde seg plass og kommunisere i et internasjonalt forskersamfunn.
– Teknokrater leter jo gjerne etter den endelige løsningen, og som dekan skjønner jeg det fascistoide spørsmålet ”Hvorfor snakke forskjellige språk når det er mye enklere med ett?” Men det er selvfølgelig ikke slik vi fremmer kulturmangfold og forståelse, sier Aaslestad.
Han understreker at kravet om en mer offensiv norsk språkpolitikk ikke må tolkes som et forsøk på å bekjempe engelsk:
– Snarere handler det om å se fordelene ved tospråklighet.
Engelsk, selvfølgelig
Språkvalget er klart for sosiologistudent Jens Kristian Nilsen (37). Han skal skrive masteroppgaven på engelsk. Hvorfor det?
– Det har nok noe med ambisjonsnivået å gjøre. Med tanke på fremtidig jobb, ønsker jeg å gjøre oppgaven lettere tilgjengelig for flere. Så spiller det selvfølgelig en viktig rolle at mesteparten av pensum er på engelsk, sier Nilsen.
Han ser imidlertid enkelte problemer med valg av språk.
– Det er godt mulig oppgaven kunne tjent på å bruke både engelsk og norsk. Jeg skal nemlig intervjue norskspråklige innformater, og ser ikke bort fra at det kan bli et kvalitativt problem ved oversettelse.
Petter Aaslestad, dekan ved NTNUs Historisk–filosofiske fakultet
