Det neste store
Å lage et av Norges beste radioprogrammer uten budsjett eller lønn gir deg masse ros og kanskje en fremtid.
«Også pisset blir rensa i renseanlegget, og hvis vi hadde flaks, kunne vi kanskje fått sjansen til å drikke hverandres piss.» Hentet fra Kommunefokus
– Faen, du skulle vært her ass, Filip.
En dresskledd Ludvig Løkholm Lewin står utenfor nødutgangen bak Månefisken med mobilen mot det ene øret og fingern i det andre.
– Det er skikkelig store greier. Gratis børst.
– Unnskyld, nå skal jeg låse her, så dere må nesten gå inn, sier en dame. Vi trekker inn i varmen og latteren uten å stille spørsmålstegn ved ideen om å låse nødutgangen før noen få hundre radiofolk skal gi seg hen i gjensidig skryt og champagne på huset.
De-rittflinke
Eller for å ta det forfra: Sist fredag ble det for tredje gang arrangert Prix Radio, en pris som belønner norsk kvalitetsradio. I kategorien «Beste Radioprogram» var NRK for første gang ikke den eneste nominerte. To ubetalte amatører fra Studentradion i Trondheim, Ludvig Løkholm Lewin og Filip Eidsvåg, er nominert for en episode av det schizofrene dokumentarprogrammet Kommunefokus (døpt dette «først og fremst fordi det høres så jævla døvt ut»). Episoden omhandler en guidet tur gjennom renseanlegget i Trondheim, fullstendig med sanitetsbindstatistikk og voldelig utkastelse.
– Vi vinner ikke, sa Ludvig dagen i forveien, – Sånn er det bare. Det er ikke noe jeg sier for å være blyg eller no. Det skjer bare ikke. Det blir sikkert Ragnhild Silkebækken.
Ludvig er enslig representant på prisutdelinga da Filip for øyeblikket er i Lofoten for å sette opp en teaterforestilling. De to er ellers profesjonelt uatskillige. I sommer hadde de sommerjobb i P3 sammen, og var ifølge vaktsjef Jøte Toftaker «de-rittflinke».
– Sjefen sa, dette er to supertalenter, så de skal du ta godt vare på. De kan være det neste store. De høres ikke ut som noe annet i dag, skryter han.
Radio Nova, Oslos egen studentradio, er også nominert til pris, men da i den litt mindre prestisjefylte og mer diffuse kategorien «Beste Portrett/feature».
Alle alle alle
Flinke studentradiomedarbeidere er dog intet nytt blant de proffe og etablerte. De aller fleste av den yngre radiogarde har en fortid i nettopp studentradio. På spørsmål om det ikke er typisk at studentradioens brennende unge rebeller ender opp i de samme kanalene de har brukt sin ungdom på å kritisere, svarer Madeleine Bjørnebye, redaktør for Radio Nova, ganske enkelt at «det er ikke så mange steder å gå hvis du vil leve av radio i Norge». De store kanalene lever godt på studentradio. Der skapes interesse for radiomediet, kompetanse bygges og personlige stiler utformes.
– Alle, alle, alle kommer fra studentradioer. Eller vi får jo noen fra Alta også, men de kan jo ingenting når de kommer, sier en annen radiostørrelse, for å så og legge til at dette kan jeg selvfølgelig ikke sitere vedkommende på. Filip og Ludvig har likevel stukket seg ut.
– Filip og Ludvig har det alle radiofolk drømmer om, nemlig evnen til å være helt uanstrengt morsomme, på en måte ingen andre er morsomme på, sier Ragnhild Håland Simenstad, tidligere ansatt i Studentradion og nå P3-medarbeider.
NRK og…
Tidligere P3-medarbeider – nå Ap-statsråd – Trond Giske har også lagt merke til studentradioenes nominasjoner.
– Særlig med tanke på de ressursene NRK og… de andre har tilgang på så er det veldig imponerende å hevde seg i dette selskapet her, sier kulturministeren.
Men ingen av studentprogrammene vinner. Nova taper for NRK's Detektor, og «Beste Radioprogram» går som spådd til P2’s Raghild Silkebækken (som for øvrig har en fortid i Studentradion) for radiodokumentaren «Fra tre til fire til tre». Ludvig, som etter en kveld fylt til randen med skamros og skulderklapp ikke lenger insisterer på at det mest nærliggende for ham er å bli samfunnsgeograf, tar tapet med fatning.
– Vi laget program om et renseanlegg og køddet med det. Hun laget program om døende kreftpasienter og var dønn seriøs. Ærlig talt.
